Språkutvikling | DEL 1

“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”

I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at mange oppfatter at språk i stor grad er synonymt som uttale. En viktig presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et mentalt og fysisk fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere tale (se bilde under).

Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i tegn, symboler, skrift og tale. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene.  

"...språk er nært knyttet til

ADHD: Kjemiske transportører i hjernen: løsningen av Ritalinparadokset?

I flere tiår har forskere studert ADHD, men å identifisere det grunnleggende problemet med vansken har vært utfordrende. I de senere år har tung forskning på molekylær- og cellenivå bidratt med nye viktige innsikter.

Det som har vært svært uklart er hvorfor stimuleringsmidler som metylfenidat (Ritalin) har avslappende effekt for personer med ADHD - det såkalte Ritalinparadokset. Studier av avhengihetsskapende midler som kokain har bidratt med svar til dette spørsmålet, da Ritalin og koakin er rimelig like stoffer.

Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er

Kortnytt: Apps for personer med dysleksi?

Mobile applikasjoner og daglige visuelle aktiviteter kan oppmuntre barn med dysleksi til å lese, sier Lenin Grajo Ed.M., instruktør for yrkesmessig vitenskap og ergoterapi ved Saint Louis Universitet.

"Min oppfattelse er at det i Norge er stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett."

Jeg tenker at pedagogiske mobile applikasjoner er et forsømt områder i den norske språk- og leseopplæringen. Finnes ikke mye norske Android/iOS apps som er beregnet for språklig læring eller leseopplæring, særlig om man sammenligner seg med USA. Min oppfattelse er at vi i Norge har stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av norske pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett. Jeg vet faktisk ikke om noen applikasjoner til dette formål i skrivende stund. Hvis noen lesere vet om noen, tar jeg gjerne imot kunnskap.

Les mer: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/11/121112095945.htm

Aktiviteter for å oppmuntre tale- og språkutvikling

- en guide for foreldre, førskolelærere, logopeder og andre fagpersoner som er i kontakt med barn fra 0-6 år.

Her kommer en haug med forslag. Mitt pedagogiske tips til deg er å velge ut to punkt som du skal fokusere på, så kan du heller komme tilbake å prøve andre punkt senere. Lykke til!

Fra fødsel til 2 år

• Oppmuntre barnet til å lage vokal- og konsonantlignende lyder som "ma", "da", og "ba".
• Forsterk barnets tale- og kommunikasjonsforsøk ved å opprettholde øyekontakt, respondere på tale, og imitere vokaliseringer ved bruk av ulike mønstre og ulik vektlegging.
• Imiter babyens latter og fjesuttrykk.
• Lær babyen å imitere dine handlinger, f.eks å klappe med hender, kaste kyss, og spille fingerspill som "mos-en-kake", "titt-tei" og "lille petter edderkopp".
• Prat mens du bader, mater og kler på babyen. Prat om det du gjør, hvor du går, og hva du vil gjøre når du kommer frem, samt hvem og hva du vil se.
• Identifiser farger.
• Tell elementer.
• Bruk gester som å vinke farvel for å hjelpe med å formidle mening.
• Introduser dyrelyder for å assosiere lyder med en spesifikk mening: "Hunden sier voff-voff".
• Anerkjenn barnets forsøk på å kommunisere.
• Utvid enkeltord som babyen din bruker: "Her er Mamma. Mamma er glad i deg. Hvor er babyen? Her er babyen".
• Les til barnet ditt. Noen ganger kan lesing rett og slett være å beskrive bildene i en bok uten å lese de skrevne ordene. Velg bøker som er solide og har store fargerike bilder som ikke er for detaljerte. Spør også barnet spørsmål som "Hva er dette?" og forsterk navngivning og peking på kjente objekter i boken.

Fra 2 til 4 år

• Vær et godt taleforbilde - ha en klar og enkel uttale som er enkel for ditt barn å herme etter.
• Repeter hva ditt barn sier, slik at du viser din forståelse. Bygg på og utvid det barnet sier. "Vil du ha juice? Jeg har juice. Jeg har eplejuice. Vil du ha eplejuice?"

Studieteknikk - for det du vil lære godt

SQ3R-metoden ble introdusert i 1946 i Francis Pleasant Robinsons bok «Effective Study». SQ3R står for survey, question, read, recite, og review:

Survey: Skumles kapitlene og få en oversikt over hva som er viktigst. Lag et mentalt kart over layouten i boka, og skriv ned alle ord som er uthevet, overskrifter og bildetekster.

Question: Still deg selv spørsmål om hva du vil få ut av lesingen mens du skummer gjennom pensumboka. Snu overskriftene om til spørsmål.

Read: Les, stopp og noter samt still deg selv spørsmål underveis. Dette hjelper deg når du senere skal gi mening til det du har lest.

Recite: Når du er ferdig med et kapittel, ha en minitest for deg selv. Hva kan du, og hva bør du lese igjen?

Review: Gjør dette steget en dag etter de andre. Se på spørsmålene du har skrevet ned – kan du svare på de uten problemer?

Se mer: Robinson, F. P. (1970). Effective Study (4th edition). New York: Harper & Row.

Språkvansker undervurdert hos barn med ADHD?

Man vet idag at språket er svært viktig for sosial og intellektuell utvikling. Språk (både verbalt og nonverbalt) er for de fleste av oss hovedredskapet for mellommenneskelig kommunikasjon. Vi vet at kommunikasjonsvansker, vansker med å forstå og/eller gjøre seg forstått, oppleves utrolig frustrerende - noe mange barn strever med. Derfor er det helt essensielt å støtte barn med språkvansker.

En relativ ny studie gjennomført ved Universitetet i Bergen antyder at språkvansker hos barn med ADHD er mer prekært for enn tidligere antatt. Studien viser at disse barna har svekket språkforståelse og dårligere håndtering av språk i sosiale situasjoner sammenlignet med typiske barn.

"Det blir gjerne et for ensidig fokus på atferden til barn med ADHD. Ved at språk nedprioriteres, kan problemer med kommunikasjon forverres senere, særlig i skolesituajsoner." Det sier forsker og logoped Wenche Andersen Helland ved Helse Fonna, og Statped Vest i Bergen, til forskning.no.

Mer spesifikt ser det ut til at barn med ADHD har i større grad enn andre vansker med å uttrykke seg sammenhengende og presist, forstå hva andre sier og oppfatte nyanser i språket  (jfr. forskning.no). Noe som forøvrig er interessant er at den rent språklige strukturen - det å lære seg riktig setningsoppbygning, samt å uttale ord riktig, ikke er like problematisk. Kanskje det er derfor det har vært lite fokus på språkvansker hos barn med ADHD tidligere - fordi vanskene ikke er umiddelbart synlig og hørbart siden syntaks og uttale er intakt?

"Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? "

Det at språkvansker ser ut til å være så sentralt hos mange barn med ADHD tilsier også at språklig vurdering og intervensjon bør igangsettes. Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? Hill (2000) påpeker nettopp dette i sin artikkel der han diskuterer logopedens rolle ved kartlegging og tiltak hos barn med ADHD.

Litteratur:

• Helland WA, Posserud MB, Helland T, Heimann M, Lundervold AJ. Language Impairments in Children With ADHD and in Children With Reading Disorder.Journal of Attention Disorders. 2012, 16. oktober, publisert på nett.
• Helland,WA, Helland, T og Heimann, M. Language Profiles and Mental Health Problems in Children With Specific Language Impairment and Children With ADHD. Journal of Attention Disorders 1087054712441705, Publisert på nett 27.04. 2012
• G. P. Hill. A role for the speech-language pathologist in multidisciplinary assessment and treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Journal of Attention Disorders, August 2000; vol. 4, 2: pp. 69-79.
• http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/338341

Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme

I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.

Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme. Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.

"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," sa studieforfatter Sally Rogers til sciencedaily (professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).

Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.

Litteratur:

• http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm
• Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018
  Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".
•  Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003

Eget "aktivitetssenter" for empati i hjernen?

I følge en studie gjennomført i Mount Sinai School of Medicine i New York er det for første gang funnet ut at et spesifikt område i hjernen er knyttet til prosessering av empati. Området kalles anterior insular cortex og skal i følge studien være et "aktivitetssenter" for menneskelig empati.

Området anterior insular cortex ligger, slik jeg ser på det skrivende stund, mistenkelig nærme superior temporal sulcus - som er nevnt i et tidligere innlegg om autisme og auditiv sosial persepsjon. Er det mulig å tenke sammenhenger her?

Det som er interessant er at professor ved Department of Neuroscience Mount SinaiPatrick Patrick R. Hof påpeker nettopp dette: "Now that we know the specific brain mechanisms associated with empathy, we can translate these findings into disease categories and learn why these empathic responses are deficient in neuropsychiatric illnesses, such as autism."

Det er virkelig interessant å følge med på nevroforskning i form av hjerneavbildinger for tiden. Tror vi har mye spennende i vente fra denne forskningen.

Litteratur:
X. Gu, Z. Gao, X. Wang, X. Liu, R. T. Knight, P. R. Hof, J. Fan. Anterior insular cortex is necessary for empathetic pain perception. Brain, 2012; 135 (9): 2726 DOI: 10.1093/brain/aws199 se også: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm

Hippocampus: Hukommelsens generator?

Et svensk studie som kanskje flere av dere har lest fant nylig ut at hjernen fysisk vokser i volum ved intensiv språklæring.

Mer spesifikt er det hippocampus, en dypereliggende struktur i hjernen, som vokser. I denne strukturen foretas blant annet midlertidig lagring av minner før de lagres fullstendig andre steder i hjernen. 

Hippocampus er svært dyktig til å lære ting som kun har hendt en gang, når resten av hjernen vanligvis har behov for flere repetisjoner for å lære noe. Forskere tror at denne strukturen lærer ting "når det skjer", og hvis den får mulighet, repeterer disse tingene ved å sende tilbake beskjeden til resten av hjernen - nesten som en lærer. Tidligere trodde man at hippocampus bare lærte bort når vi sov. Nyere studier har imidlertid sett at denne strukturen lærer opp hjernen (dvs. sender repeterende informasjon til andre kortikale områder) mens en er i våken tilstand.

Disse funnene antyder at hjernen ikke bare er aktiv når man blir vist noe eller fokuserer, men også driver læringsprosess når man gir hjernen litt nedetid. Dette kan bety potensielt mye, særlig i vår moderne verden hvor det skubbes inn informasjon til våre hoder uten at man får tid til å sortere inntrykkene. Siden disse studiene jeg her snakker om er gjort på rotter, kan man ikke direkte oversette disse funnene til mennesker. Men Loren Frank (Carr et al., 2011) mener det ville vært overraskende om nedetiden ikke påvirker læring også hos mennesker.

For de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut mer av Loren Frank sin forskning her: http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html

Carr MF, Jadav S, Frank LM. (2011) Hippocampal replay in the awake state: a potential physiological substrate of memory consolidation and retrieval. Nature Neuroscience. Jan 26;14:147-153.

Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.

Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?

Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language http://eprints.aston.ac.uk/15844/.

Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.

Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.

Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i forskningsartikkelen, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.

Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.

God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.

Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?

Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!

Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:
The Guilford Press

Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.

Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.

Er språk egentlig en risikofaktor for stamming?

Kom over en svært interessant artikkel av den kjente forskeren Edmund Yairi som stiller spørsmålstegn ved oppfatningen om hvorvidt svakt språk er risikofaktor for stamming. Les den her: http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0

Synet - underprioritert i spesialpedagogisk teori?

Jeg fikk plutselig ånden over meg til å kommentere på en artikkel på forskning.no om synets faktor ved atferdsproblemer, dysleksi og lærevansker. Se: http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335379

En person i kommentarfeltet hevdet at forfatteren mente at dysleksi kan være forårsaket av dysleksi - noe personen var uenig i. Her kommer min kommentar:

"Det finnes ulike definisjoner på dysleksi. Men metastudier av dysleksiforskning viser at vansker med den fonologiske biten av språket er sentral del av "dysleksifenomenet" (jfr. Khami & Catts). Det er også god evidens for at dysleksi er arvelig (jfr. Hulme & Snowling). Sett i lys av dette er det ulogisk å argumentere for at synet forårsaker dysleksi, som du nevner.

Så vidt jeg kan se sies det ikke direkte her at synsvansker kan føre til dysleksi, men at vanskene kan føre til lese- og skrivevansker - som er en mer generell term og derfor kan innebære så mangt.

Samtidig kan jeg forsåvidt se at det kan tolkes på denne måten - da det i innledningen står at noen har fått dysleksi i stedet for synsvansker"

Gjerne kommenter om du har refleksjoner rundt temaet  eller annen forståelse av dysleksibegrepet.

Hjerneutvikling hos tenåringer/unge voksne

Alle som jobber med tenåringer burde sjekke ut disse tre videoene. 

Hjernen til en tenåring

Ulike aspekter ved hukommelse - the basics

 Fra å huske en venns ansikt til å finne ut hvor man har lagt nøklene, har hukommelsens handlinger har mange aspekter.

Vår evne til å lære og bevisst huske hverdagsfakta og hendelser er det som kalles deklarativt minne. Hjerneavbildninger med fMRI har identifisert et stort nettverk av områder i hjernebarken som arbeider sammen med hippocampus for å støtte deklarativt minne. Disse kortikale områdene spiller en sentral rolle i komplekse aspekter av persepsjon, bevegelse, følelser, og kognisjon, hvor de bidrar til de opplevelsene og erfaringene som er fanget i det deklarative minnet.

Når vi får nye stimuli, går informasjonen først gjennom arbeidsminnet, som er en midlertidig form av deklarativt minne. Arbeidsminne er avhengig av prefontallappen så vel som andre cerebrale kortikale (hjernebark) områder. [Enkelt forklart kan man si at kortikale områder behandler bevisst informasjon, mens subkortikale områder behandler ubevisst informasjon]. Bestemte områder i prefontal korteks støtter eksekutive funksjoner som øving, valg, og overvåking av informasjon som hentes fra langtidsminnet. For å betjene disse eksekutive funksjonene hjelper bakre kortikale områder til å kode, vedlikeholde, og hente bestemte typer av informasjon - visuelle bilder, lyder og ord - eksempelvis hvor viktige hendelser har skjedd.

Semantisk minne er en form for deklarativt minne som inkluderer generelle fakta. Selv om forskere bare begynner å forstå organiseringen av områder i hjernebarken som er involvert i semantisk minne, ser det ut til at ulike kortikale nettverk er spesialisert til å prosessere spesifikke typer informasjon som fjes, hus, handlinger, språk og mange andre kategorier av kunnskap.

Våre minner som inneholder spesifikke personlige erfaringer som skjedde ved et bestemt sted og en bestemt tid kalles episodisk minne. Områdene i den mediale tinninglappen spiller antageligvis en viktig tjenerrolle i den begynnende prosessering og lagring av disse minnene. Studier har vist at forskjellige deler av "parahippocampal" området spiller en viktig rolle i prosesseringen av "hva", "hvor" og "når" informasjon om spesifikke hendelser. Hippocampus linker disse elementene til et episodisk minne. Disse linkene blir igjen integrert tilbake til de ulike områdene i hjernebarken som er ansvarlige for hver type av informasjon.

Ikkedeklarativt minne, eller proseduralt minne (som tidligere nevnt ift. spesifikke språkvansker), som er kunnskapen om hvordan man gjør ting, er uttrykt ved dyktig atferd og lærte vaner - som krever prosessering av basalgangen og lillehjernen. Lillehjernen er spesifikt involvert i motoriske oppgaver som involverer koordinert timing. Amygdala ser ut til å spille en sentral rolle i emosjonelle aspekter av hukommelse, som kobler emosjonelle følelser til ellers nøytrale stimuli og hendelser. Uttrykket av emosjonelle minner involverer også hypotalamus og det sympatiske nervesystemet, som begge støtter emosjonelle reaksjoner og følelser. Med andre ord ser det ut som at hjernen prosesserer ulike typer minner på ulike måter.

Logopedisk relevans
Dette innlegget skrev jeg først og fremst på bakgrunn av egen interesse. Når det gjelder hukommelse tenker jeg - hvor er det ikke relevant? Det er bakgrunnen for at man kan leve sammen - og ikke minst - grunnlaget for å lære. Så hukommelse har selvsagt relevans for det logopediske fagfeltet. Mer spesifikt vet man litt om at en del personer som stammer lærer seg sekundæratferd ved klassisk og operant betinging. Mange som stammer får en betinget flukttreaksjon (unngåelsesatferd), som vil si at man forsøker å komme seg ut av stammeøyeblikket fordi det tidligere er forbundet med ubehag. Amygdala kan se ut til å spille en rolle her. Viser også til den tidligere innlegget om spesifikke språkvansker og proseduralt minne.