Språkutvikling | DEL 1

“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”

I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at mange oppfatter at språk i stor grad er synonymt som uttale. En viktig presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et mentalt og fysisk fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere tale (se bilde under).

Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i tegn, symboler, skrift og tale. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene.  

"...språk er nært knyttet til

Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme

I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.

Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme. Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.

"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," sa studieforfatter Sally Rogers til sciencedaily (professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).

Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.

Litteratur:

• http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm
• Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018
  Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".
•  Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003

Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?

Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language http://eprints.aston.ac.uk/15844/.

Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.

Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.

Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i forskningsartikkelen, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.

Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.

God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.

Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?

Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!

Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:
The Guilford Press

Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.

Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.

Auditiv sosial persepsjon hos personer med autisme målt med fMRI

Et sentralt kjennetegn ved autisme er pragmatiske vansker, noe som innebærer problemer med sosial kommunikasjon. Mennesker med autisme har som regel vansker med å forstå hvordan konteksten (sted, tid, gester, mimikk etc.) påvirker budskapet fra andre.

Jeg fant nylig en artikkel som med hjerneavbildninger viser til unormal hjerneaktivtet hos mennesker med autisme sammenlignet med en kontrollgruppe. Basert på disse avbildningene har forskerne laget en hypotese om at abnormalitetene superior temporal sulcus (STS) er en sentral annerledeshet hos mennesker med autisme. 



Figur 2

Abnormalitetene er kjennetegnet av redusert konsentrasjon av grå substans, hypoperfusjon (lav blodtilstrømning) under hvile og unormale aktiveringsmønster under sosiale kognisjonsoppgaver. STS (se figur 2) er i følge forfatterne avgjørende for sosial kognisjon, både i auditiv og visuell sosial persepsjon (dvs. mimikk, gester, det ansiktsutrykk viser av følelser, samt persepsjon av stemme), og i mer kompleks sosial kognisjon (theory of mind og mentalisering). I tillegg sier de at STS har vært knyttet til andre regioner i den "sosiale hjernen" som FFA, orbitofrontal korteks og amygdala.

Mine kommentarer:
Disse resultatene er svært interessante med tanke på hvordan vi kan forstå autisme fra en mer "fysiologisk" inngangsport. Kanskje dette gjør at man kan identifisere autisme tidlig ved hjelp av hjerneskanninger? Samtidig må man ikke glemme begrensningene ved hjerneavbildninger. F.eks ved fMRI kan det være det finnes hjerneaktivitet selv om det ikke vises i avbildningen - da bare med mindre aktivitet. Når det gjelder områdeplasseringer av "evner" (sosial persepsjon, motorisk område, språkområde, følelsesområder etc.) i hjernen tror jeg man må lese med en viss forsiktighet, da jeg har sett flere studier som viser at hjernens ulike funksjoner er mer kompleks enn det som ofte vises ved forenklede fremstillinger.

Et viktig spørsmål jeg tenker på er hvilke implikasjoner denne forskningen kan ha for eventuelle intervensjoner. Noen av dere lesere som har tanker om dette?
Hvis du er logget inn som UiO bruker får du tilgang til forskningsartikkelen gratis på: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166223606001184