NRK: Se hvordan det er å stamme

En modig barneskoleelev med navnet Maiken gir stamming et ansikt. Her kommer en dokumentar som anbefales på det sterkeste: http://nrksuper.no/super/megafon/se-hvordan-det-er-a-stamme/

Ulike aspekter ved hukommelse - the basics

 Fra å huske en venns ansikt til å finne ut hvor man har lagt nøklene, har hukommelsens handlinger har mange aspekter.

Vår evne til å lære og bevisst huske hverdagsfakta og hendelser er det som kalles deklarativt minne. Hjerneavbildninger med fMRI har identifisert et stort nettverk av områder i hjernebarken som arbeider sammen med hippocampus for å støtte deklarativt minne. Disse kortikale områdene spiller en sentral rolle i komplekse aspekter av persepsjon, bevegelse, følelser, og kognisjon, hvor de bidrar til de opplevelsene og erfaringene som er fanget i det deklarative minnet.

Når vi får nye stimuli, går informasjonen først gjennom arbeidsminnet, som er en midlertidig form av deklarativt minne. Arbeidsminne er avhengig av prefontallappen så vel som andre cerebrale kortikale (hjernebark) områder. [Enkelt forklart kan man si at kortikale områder behandler bevisst informasjon, mens subkortikale områder behandler ubevisst informasjon]. Bestemte områder i prefontal korteks støtter eksekutive funksjoner som øving, valg, og overvåking av informasjon som hentes fra langtidsminnet. For å betjene disse eksekutive funksjonene hjelper bakre kortikale områder til å kode, vedlikeholde, og hente bestemte typer av informasjon - visuelle bilder, lyder og ord - eksempelvis hvor viktige hendelser har skjedd.

Semantisk minne er en form for deklarativt minne som inkluderer generelle fakta. Selv om forskere bare begynner å forstå organiseringen av områder i hjernebarken som er involvert i semantisk minne, ser det ut til at ulike kortikale nettverk er spesialisert til å prosessere spesifikke typer informasjon som fjes, hus, handlinger, språk og mange andre kategorier av kunnskap.

Våre minner som inneholder spesifikke personlige erfaringer som skjedde ved et bestemt sted og en bestemt tid kalles episodisk minne. Områdene i den mediale tinninglappen spiller antageligvis en viktig tjenerrolle i den begynnende prosessering og lagring av disse minnene. Studier har vist at forskjellige deler av "parahippocampal" området spiller en viktig rolle i prosesseringen av "hva", "hvor" og "når" informasjon om spesifikke hendelser. Hippocampus linker disse elementene til et episodisk minne. Disse linkene blir igjen integrert tilbake til de ulike områdene i hjernebarken som er ansvarlige for hver type av informasjon.

Ikkedeklarativt minne, eller proseduralt minne (som tidligere nevnt ift. spesifikke språkvansker), som er kunnskapen om hvordan man gjør ting, er uttrykt ved dyktig atferd og lærte vaner - som krever prosessering av basalgangen og lillehjernen. Lillehjernen er spesifikt involvert i motoriske oppgaver som involverer koordinert timing. Amygdala ser ut til å spille en sentral rolle i emosjonelle aspekter av hukommelse, som kobler emosjonelle følelser til ellers nøytrale stimuli og hendelser. Uttrykket av emosjonelle minner involverer også hypotalamus og det sympatiske nervesystemet, som begge støtter emosjonelle reaksjoner og følelser. Med andre ord ser det ut som at hjernen prosesserer ulike typer minner på ulike måter.

Logopedisk relevans
Dette innlegget skrev jeg først og fremst på bakgrunn av egen interesse. Når det gjelder hukommelse tenker jeg - hvor er det ikke relevant? Det er bakgrunnen for at man kan leve sammen - og ikke minst - grunnlaget for å lære. Så hukommelse har selvsagt relevans for det logopediske fagfeltet. Mer spesifikt vet man litt om at en del personer som stammer lærer seg sekundæratferd ved klassisk og operant betinging. Mange som stammer får en betinget flukttreaksjon (unngåelsesatferd), som vil si at man forsøker å komme seg ut av stammeøyeblikket fordi det tidligere er forbundet med ubehag. Amygdala kan se ut til å spille en rolle her. Viser også til den tidligere innlegget om spesifikke språkvansker og proseduralt minne.

En uke med terapi kan reorganisere hjernen og redusere stamming

Illustrasjonsfoto av fMRI-scan

Bare en uke med stammebehandling kan omorganisere hjernen og redusere stamming, ifølge en studie publisert i den 8. august 2012, online utgave av Neurology, det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology.

Den kinesiske studien gir forskere ny innsikt i rollen som ulike områder av hjernen har i stamming.

Studien involverte 28 personer som stammet og 13 personer som ikke stammet. 15 personer som stammet mottok behandling i en uke med tre sesjoner om dagen. De andre som stammet og kontrollgruppen fikk ingen behandling. Stammebehandlingen innebar at deltakerne skulle repetere tostavelsesord som var fortalt til dem og deretter lese ord som var presentert visuelt. Den gjennomsnittlige skåren på stammetesten og prosent av stamming på stavelser var bedre hos de som fikk behandling. De som ikke fikk behandling hadde ingen fremgang på testen.

De skannet også hjernen for å måle tykkelsen av hjernebarken i hjernen hos alle deltakerne i begynnelsen og slutten av studien. De målte også samhandlingene mellom hjerneområdene under hvile (resting state functional connectivity). Tykkelsen og styrken av samhandlinger var redusert i et område av hjernen som er viktig for tale og språkproduksjon kalt pars opercularis hos de som stammer sammenlignet med kontrollgruppen. Økt styrke av samhandlinger ble funnet i lillehernen hos de som stammet sammenlignet med kontrollgruppen.

For de som mottok behandling ble functional connectivity i lillhjernen redusert til samme nivå som hos kontrollgruppen. Det var ingen forandring i pars opercularisområdet i hjernen.

Med andre ord ser det ut til at hjernen kan reorganisere seg selv ved behandling, og at endringene i lillehjernen er et resultat av at hjernen kompenserer for stammingen. Studiene peker også på at strukturen rundt pars opercularisområdet i hjernen er endret hos personer som stammer.

Se artikkelen på http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120809090310.htm
Originalartikkel: http://www.neurology.org/content/79/7/625

8 tips for lærere som har elever som stammer

1. Ikke si at barnet skal "prate saktere" eller "bare slappe av".

2. Ikke fullfør ordet for barnet eller snakk for han eller henne. De fleste liker å fullføre setningen selv. Gjerne spør barnet om det ønsker at man skal fullføre setningene/ordene.

3. Hjelp alle klasseelever til passende turtaking og lytting. Alle barn - spesielt de som stammer - synes det er mye lettere å prate når det er færre avbrytelser og de har lytterens oppmerksomhet.

4. Forvent samme kvalitet og kvantitet av arbeid fra studenten som stammer som fra den som ikke gjør det.

5. Prat til eleven på en rolig måte, med gode pauser.

6. Vis at du lytter til innholdet i det som blir sagt, ikke hvordan det blir sagt.

7. Ha en-til-en samtale med eleven som stammer om eventuelle behov i klasseommet.

8. Ikke gjør stamming noe å skamme seg over. Snakk om stamming akkurat som enhver annen sak.


Egen oversettelse og redigering av http://www.stutteringhelp.org/8-tips-teachers.