ADHD: Kjemiske transportører i hjernen: løsningen av Ritalinparadokset?

I flere tiår har forskere studert ADHD, men å identifisere det grunnleggende problemet med vansken har vært utfordrende. I de senere år har tung forskning på molekylær- og cellenivå bidratt med nye viktige innsikter.

Det som har vært svært uklart er hvorfor stimuleringsmidler som metylfenidat (Ritalin) har avslappende effekt for personer med ADHD - det såkalte Ritalinparadokset. Studier av avhengihetsskapende midler som kokain har bidratt med svar til dette spørsmålet, da Ritalin og koakin er rimelig like stoffer.

Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er
et hjernekjemisk stoff som sørger for behagelige følelser.

Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er et hjernekjemisk stoff som sørger for behagelige følelser.Under behagelige opplevelser blir stoffet sendt over til synapsen, som er mellomrommet mellom kommuniserende hjerneceller. Den binder deretter reseptorer i den mottakkende cellen som spesifikt reorganiserer og responderer på dopamin. I avsendercellen, blir dopamintransportøren ansvarlig for å gjenoppta og lagre den ekstra dopaminet i synapsen. Kokain blokkerer transportørene og forårsaker dermed dopaminet til å akkumulere i synapsen.

Dette funnet åpnet døren til en ny forskningsvei. Forskning av Susan Amara gjorde at dybdestudier av dopamintransportører ble mulig. Amara og hennes kolleger fant ut hvordan man kloner genet for en annen transportør, nemlig hjernens noradrenalin. Dette gjennombruddet tillot Amara og andre til å identifisere og studere gener for mange andre nevrotransmittertransportører, inkludert dopamintransportøren. Nå kan forskere studere hvordan sentralstimulerende stoffer samhandler med transportører, hvordan transportører fungerer under ulike forhold, og hvordan transportørene er regulert. De kunne også lage mus uten noen transportører i det hele tatt.

Musens rolle i "dopaminforskningen"

Rollen til dopami transportører i Ritalinparadokset kom klart for lyset når forskere i Mac Carons laboratorie begynte å studere deres funksjon i "knockout" mus - mus laget for å mangle dopamintransportører. Studer har vist at disse musene ikke hadde mulighet til å fjerne dopamin. Atferdsmessig ble musene svært hyperaktive, slik som mange barn med ADHD. På dette punktet begynte relasjonen mellom dopamin og ADHD å øke. Det ble videre klararert når forskerne gav "knockout"-musene kokain eller amfetamin. Som mange barn med ADHD som tar Ritalin, gjorde de sentralstimulerende stoffene at musene roet seg. Dette tilsa at sentralstimulerende stoffer oppførte seg svært ulikt uten dopamintransportører.

Videre undersøkelser reiste imidlertid bekymringen om at knockout-mus var for forskjellige fra menneskere med ADHD som ikke manglet dopamintransportører. For å adressere dette problemet laget forskere "knockdown"-mus, mus som hadde færre dopamintransportører. Selv om de ikke var så svekket som knockout-musene var knockdown-musene også hyperaktive. Det viste seg nå at sentralstimulerende stoffer roet også knockdown musene. Denne studien sørget for økende evidens om sammenhengen mellom hyperaktivitet og dopamintransportøren.

"Sett i sammenheng, begynner dette forskningsarbeidet å antyde at ADHD er et resultat av svekket funksjon i dopaminsystemet."

Forskning på mennesker
Forskning på personer har validert disse musestudiene. Ved bruk av PET-skanning har forskere sammenlignet hjerneaktivitet hos voksne med og uten ADHD. Studien impliserte at mennesker med ADHD har lavere nivåer av både dopaminreseptorerer og transportørerer enn vanlige personer.

Nylig har forskere ved Randy Blakely laboratoriet identifisert en forandring i gensekvensen av dopamintransportøren assosiert med ADHD hos mennesker. Studier viste at genetisk forandring sørget for distribusjon og funksjon av dopamintransportører i celler. Denne forskningen hjelper oss et skritt nærmere for forståelsen av cellulære og molekylære forklaringer på ADHD.

Sett i sammenheng, begynner dette forskningsarbeidet å antyde at ADHD er et resultat av svekket funksjon i dopaminsystemet. Det hele begynte ved Amaras "basic science" som underøskte transportørfunksjonen, og man kommer stadig nærmere identifiseringen av hvordan ADHD påvirker hjernen og hvorfor sentralstimulerende stoffer er effektiv behandling. Denne forskningen kan kanskje en dag identifisere medikamenter som kan bedre målet i systemet, og dermed minske utfordringene som er assosiert med ADHD.

Oversatt fra: http://www.brainfacts.org/brain-basics/cell-communication/articles/2012/brain-chemical-transporters-solving-the-ritalin-paradox/ . Originalforfatter: Marilyn Fenichel.