![]() |
Illustrasjonsfoto av fMRI-scan |
Den kinesiske studien gir forskere ny innsikt i rollen som ulike områder av hjernen har i stamming.
Studien involverte 28 personer som stammet og 13 personer som ikke stammet. 15 personer som stammet mottok behandling i en uke med tre sesjoner om dagen. De andre som stammet og kontrollgruppen fikk ingen behandling. Stammebehandlingen innebar at deltakerne skulle repetere tostavelsesord som var fortalt til dem og deretter lese ord som var presentert visuelt. Den gjennomsnittlige skåren på stammetesten og prosent av stamming på stavelser var bedre hos de som fikk behandling. De som ikke fikk behandling hadde ingen fremgang på testen.
De skannet også hjernen for å måle tykkelsen av hjernebarken i hjernen hos alle deltakerne i begynnelsen og slutten av studien. De målte også samhandlingene mellom hjerneområdene under hvile (resting state functional connectivity). Tykkelsen og styrken av samhandlinger var redusert i et område av hjernen som er viktig for tale og språkproduksjon kalt pars opercularis hos de som stammer sammenlignet med kontrollgruppen. Økt styrke av samhandlinger ble funnet i lillehernen hos de som stammet sammenlignet med kontrollgruppen.
For de som mottok behandling ble functional connectivity i lillhjernen redusert til samme nivå som hos kontrollgruppen. Det var ingen forandring i pars opercularisområdet i hjernen.
Med andre ord ser det ut til at hjernen kan reorganisere seg selv ved behandling, og at endringene i lillehjernen er et resultat av at hjernen kompenserer for stammingen. Studiene peker også på at strukturen rundt pars opercularisområdet i hjernen er endret hos personer som stammer.
Se artikkelen på http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120809090310.htm
Originalartikkel: http://www.neurology.org/content/79/7/625
1 kommentar:
http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=09196377x&kid=biblio
Legg inn en kommentar