Kan stemmen din si noe om din personlighet? DEL 1

Dette innlegget er delt opp i to deler. Hvis du er lite interessert i den historiske definisjonen av personlighet og dens sammenheng med stemme kan du hoppe rett til  "...Les mer" lenken og overskriften "Stemmekvalitet og personlighet". God lesning!

Historisk blikk på sammenhengen mellom stemme, emosjoner og personlighet

Noe av de tidligste undersøkelsene av stemmebruk fokusert på hvordan mennesker uttrykker og oppfatter følelser i stemmen. Termen προσωδι′α (prosodi) ble allerede brukt i Platons Republikk (styreform) i diskusjoner om de følelsesmessige sammenhenger med ulike musikalske stemninger og hvordan stemninger påvirkes av tale.
  Studiet av vokale emosjoner var tema for Romerne, som var opptatt av rollen som følelser spilte i veltalenhet, hvordan den fremlokket følelser hos andre, samt hvordan den var overbevisende. Andre forfattere var opptatt av følelsene i seg selv. I 1823 skrev James Rush at stemmen er sjelens ekko.

Auditiv sosial persepsjon hos personer med autisme målt med fMRI

Et sentralt kjennetegn ved autisme er pragmatiske vansker, noe som innebærer problemer med sosial kommunikasjon. Mennesker med autisme har som regel vansker med å forstå hvordan konteksten (sted, tid, gester, mimikk etc.) påvirker budskapet fra andre.

Jeg fant nylig en artikkel som med hjerneavbildninger viser til unormal hjerneaktivtet hos mennesker med autisme sammenlignet med en kontrollgruppe. Basert på disse avbildningene har forskerne laget en hypotese om at abnormalitetene superior temporal sulcus (STS) er en sentral annerledeshet hos mennesker med autisme. 



Figur 2

Abnormalitetene er kjennetegnet av redusert konsentrasjon av grå substans, hypoperfusjon (lav blodtilstrømning) under hvile og unormale aktiveringsmønster under sosiale kognisjonsoppgaver. STS (se figur 2) er i følge forfatterne avgjørende for sosial kognisjon, både i auditiv og visuell sosial persepsjon (dvs. mimikk, gester, det ansiktsutrykk viser av følelser, samt persepsjon av stemme), og i mer kompleks sosial kognisjon (theory of mind og mentalisering). I tillegg sier de at STS har vært knyttet til andre regioner i den "sosiale hjernen" som FFA, orbitofrontal korteks og amygdala.

Mine kommentarer:
Disse resultatene er svært interessante med tanke på hvordan vi kan forstå autisme fra en mer "fysiologisk" inngangsport. Kanskje dette gjør at man kan identifisere autisme tidlig ved hjelp av hjerneskanninger? Samtidig må man ikke glemme begrensningene ved hjerneavbildninger. F.eks ved fMRI kan det være det finnes hjerneaktivitet selv om det ikke vises i avbildningen - da bare med mindre aktivitet. Når det gjelder områdeplasseringer av "evner" (sosial persepsjon, motorisk område, språkområde, følelsesområder etc.) i hjernen tror jeg man må lese med en viss forsiktighet, da jeg har sett flere studier som viser at hjernens ulike funksjoner er mer kompleks enn det som ofte vises ved forenklede fremstillinger.

Et viktig spørsmål jeg tenker på er hvilke implikasjoner denne forskningen kan ha for eventuelle intervensjoner. Noen av dere lesere som har tanker om dette?
Hvis du er logget inn som UiO bruker får du tilgang til forskningsartikkelen gratis på: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166223606001184

En uke med terapi kan reorganisere hjernen og redusere stamming

Illustrasjonsfoto av fMRI-scan

Bare en uke med stammebehandling kan omorganisere hjernen og redusere stamming, ifølge en studie publisert i den 8. august 2012, online utgave av Neurology, det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology.

Den kinesiske studien gir forskere ny innsikt i rollen som ulike områder av hjernen har i stamming.

Studien involverte 28 personer som stammet og 13 personer som ikke stammet. 15 personer som stammet mottok behandling i en uke med tre sesjoner om dagen. De andre som stammet og kontrollgruppen fikk ingen behandling. Stammebehandlingen innebar at deltakerne skulle repetere tostavelsesord som var fortalt til dem og deretter lese ord som var presentert visuelt. Den gjennomsnittlige skåren på stammetesten og prosent av stamming på stavelser var bedre hos de som fikk behandling. De som ikke fikk behandling hadde ingen fremgang på testen.

De skannet også hjernen for å måle tykkelsen av hjernebarken i hjernen hos alle deltakerne i begynnelsen og slutten av studien. De målte også samhandlingene mellom hjerneområdene under hvile (resting state functional connectivity). Tykkelsen og styrken av samhandlinger var redusert i et område av hjernen som er viktig for tale og språkproduksjon kalt pars opercularis hos de som stammer sammenlignet med kontrollgruppen. Økt styrke av samhandlinger ble funnet i lillehernen hos de som stammet sammenlignet med kontrollgruppen.

For de som mottok behandling ble functional connectivity i lillhjernen redusert til samme nivå som hos kontrollgruppen. Det var ingen forandring i pars opercularisområdet i hjernen.

Med andre ord ser det ut til at hjernen kan reorganisere seg selv ved behandling, og at endringene i lillehjernen er et resultat av at hjernen kompenserer for stammingen. Studiene peker også på at strukturen rundt pars opercularisområdet i hjernen er endret hos personer som stammer.

Se artikkelen på http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120809090310.htm
Originalartikkel: http://www.neurology.org/content/79/7/625

Tankevekker for pedagogisk-psykologisk rådgivning idag?

Forfatteren hevder at vi er inne i et behandlingsparadigmene som forankrer sin forståelse i «biologi, kognisjon eller atferd (BIKOADS)». Spørsmålene om hva et barn har erfart i sitt liv forsvinner i overtroen på egne metoder, tester og utredninger.

Per Are Løkke sier videre at "Gjennom helsebyråkratiets økonomiske blikk virker BIKOADSs metoder overbevisende og lønnsomme. Metodene er avgrensete, målrettete og målbare, og de virker raskt ved å redusere symptomet. Disse metodene er også generelle og standardiserte, slik at alle med diagnose X skal behandles med metode Y (en metode alle behandlere raskt kan skolere seg i).

Dette er en artikkel fra tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 7, 2009 som er like aktuelt idag. Jeg mener dette er en tankevekker for de som er innenfor fagfeltet pedagogisk-psykologisk rådgivning fordi den økonomiske tankegangen synes å ligne det Løkke beskriver.

Les artikkelen: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=85610&a=2

8 tips for lærere som har elever som stammer

1. Ikke si at barnet skal "prate saktere" eller "bare slappe av".

2. Ikke fullfør ordet for barnet eller snakk for han eller henne. De fleste liker å fullføre setningen selv. Gjerne spør barnet om det ønsker at man skal fullføre setningene/ordene.

3. Hjelp alle klasseelever til passende turtaking og lytting. Alle barn - spesielt de som stammer - synes det er mye lettere å prate når det er færre avbrytelser og de har lytterens oppmerksomhet.

4. Forvent samme kvalitet og kvantitet av arbeid fra studenten som stammer som fra den som ikke gjør det.

5. Prat til eleven på en rolig måte, med gode pauser.

6. Vis at du lytter til innholdet i det som blir sagt, ikke hvordan det blir sagt.

7. Ha en-til-en samtale med eleven som stammer om eventuelle behov i klasseommet.

8. Ikke gjør stamming noe å skamme seg over. Snakk om stamming akkurat som enhver annen sak.


Egen oversettelse og redigering av http://www.stutteringhelp.org/8-tips-teachers.