fredag 11. januar 2013

NRK: Se hvordan det er å stamme

En modig barneskoleelev med navnet Maiken gir stamming et ansikt. Her kommer en dokumentar som anbefales på det sterkeste: http://nrksuper.no/super/megafon/se-hvordan-det-er-a-stamme/

torsdag 20. desember 2012

Språkets viktighet hos småbarn og logopedens rolle

I følge en longituniell studie gjennomført av forskere ved Pennsylvania State University er småbarn med godt utviklede språkevner bedre til å håndtere frustrasjon og det er mindre sannsynlig at disse barna uttrykker sinne når de når førskolealder. 

Denne forskningen støtter jo den "klassiske tanken" om at når man er bedre til å sette ord på ting så har man også mer selvkontroll. Hvis jeg ikke tar feil er denne tankegangen i stor grad bakgrunnen for selvkontrollmestringsprogrammet ART (Agression Management Training).

Det er kanskje ikke ovverraskende at jeg som studerer logopedi la merke til denne studien med tanke på at den proklamerer viktigheten av språk. Men jeg tror oppriktig at det er viktig at vi er opptatt av språket hos små barn. Ikke i form av at logopeden kan sitte i enerom å trene på språket til barn. Det er heller foreldre og førskolelærere som må bemyndiggjøres til å legge til rette for positivt språklig samspill i naturlige situasjoner. De er eksperter på sine barn, og er i full stand til å gjøre dette like bra (hvis ikke bedre enn) logopedutdannede. Jeg tenker at den viktigste rollen til en logoped er å se på hvilken spesifikk(e) del(er) av språket (fonologi, artikulasjon, morfologi etc.) som har behov for støtte.

Enten du er førskolelærer, forelder, logoped e.l. må du gjerne komme med tilbakemelding på avsnittet over. Kanskje du har en annen oppfatning av rollene her?

mandag 17. desember 2012

Atferdsproblemer - aggresjonsutfordringer

Man trenger ikke ha jobbet lenge i skolen for å forstå at det finnes utfordringer knyttet til atferdsproblematikk. Foreldre jeg har pratet med har ofte “forsøkt alt” i møte med sitt barn. Mange ganger har det vært snakk om ADHD-relaterte utfordringer.

Den ene moren jeg pratet med hadde nærmest gitt opp fordi ingen fagfolk hadde klart å hjelpe henne skikkelig. Hun hadde vært både hos BUP, PPT osv. hvor hun hadde møtt alle slags fagfolk.

Jeg har ikke noe generelt ekspertsvar på hvordan man skal møte problematferd i form av aggresjon (det tror jeg ingen har). Dette innlegget er ment som et lite bidrag som kanskje kan gjøre oss mer bevisst på hva egentlig aggresjon er/kan være. Før jeg kommer nærmere inn på aggresjonsteori vil jeg dele en erfaring fra praksis.

Eksempel fra praksis

Jeg husker godt en spesifikk episode i praksis da vi forsøkte å finne frem til årsaken til et barns utagerende atferd. Barnet hadde slått den ene læreren i kjeven (til blods) etter gymtimen, uten forvarsel. I ettertid bestemte vi oss (meg og en annen spespedstudent) for å intervjue forskjellige læreres oppfatning av denne elevens utagerende episode.

“Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet”

Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet. Den ene læreren mente lite struktur i klassen var problemet, mens den andre læreren tenkte eleven hadde vansker med å sette ord på sine følelser. Jeg har ikke noe svar på hva som var årsaken i dette tilfellet, men lærdommen her tenker jeg er at man skal være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner om årsaksforhold. Jeg tror ofte det kan dreie seg om komplekse sammenhenger hvor flere ting er med å bidra til den aggressive atferden.

Ulike former for aggresjon

Jeg fikk inspirasjon til å skrive dette innlegget etter å ha lest en oppsummeringsartikkel (i tidsskriftet Spesialpedagogikk, som for øvrig er en journal med ganske høy kvalitet!) om en masteroppgave som dreide seg om læreres oppfatning om aggressiv atferd. En av antydningene her var at det kan være nyttig for pedagoger (og andre som arbeider med utfordrende atferd) å ha en felles forståelse for hva aggresjon er. Selv tenker jeg dette kan være veldig nyttig.

Et viktig ting som jeg tror bør fremheves er at aggressiv atferd kan være funksjonell for noen barn og unge, rett og slett fordi den er på en effektiv måte kontrollerer andres atferd. Aggressiv atferd kan også føre til at foreldre, lærere eller jevnaldrende forsøker å hindre sinneutbrudd gjennom å umiddelbart gi etter i forhold til barnets krav (Ogden, 2009). Jeg tenker at hvis man er klar over dette kan det flytte perspektivet fra å se på barnet som “en drittung” til å se på det som en som forsøker å dekke behovet sitt på en mest mulig effektiv måte.

(Ogden, 2009) sier det finnes flere former for aggresjon, og at den vanligste er affektiv og instrumentell aggresjon.

Affektiv aggresjon springer ut av et intenst sinne og raseri, og kan skyldes at barn er hevngjerrige eller har behov for å beskytte seg. Dette kan gi utslag i voldelige episoder med store konsekvenser både for gjerningsmann og offer.

Instrumentell aggresjon er imidlertid den vanligste formen for aggresjon der barn handler aggressivt for å skaffe seg noe eller å få viljen sin. Slik atferd kan krenke, ydmyke eller tvinge andre og den viktigste drivkraften synes å være et sterkt ønske om å dominere eller kontrollere andre.

En tredje form, impulsiv aggresjon, handler om plutselige episoder uten tydelige signaler om at noe kommer til å skje. Slik aggresjon kan observeres hos barn og unge som er irritable eller som har sterke humørsvigninger. Hver episode kan være av kort varighet og avtar like raskt som de oppstår.

Hvordan kan man så møte de ulike formene for aggresjon? Her er det vanskelig å gi generelle svar. Jeg ser at innlegget begynner å bli langt så jeg har bare lyst til å gi en liten kommentar til hvordan man kan møte instrumentell aggresjon. Hvis et barn stadig lærer seg at det er effektivt å handle aggressivt for å oppnå viljen sin tenker jeg vi voksne har et ansvar for å lære barnet andre teknikker for å få viljen sin. Her er det aktuelt å prate om opplæring i sosial kompetanse, som jeg kanskje kommer tilbake til i et senere innlegg.

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe oss til å ikke trekke så raske slutninger om årsaken til andres aggresjon.

Litteratur:
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.

onsdag 5. desember 2012

Spesifikke språkvansker - en undervurdert vanske?

Spesifikke språkvansker (SSV) betyr, litt forenklet sagt, at en eller flere språklige modaliteter er svekket, uten andre mentale og fysiske medfødte vansker viser seg.

"Hun påpeker videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger."


I det følgende youtubeklippet hevder den kjente professoren Dorothy Bishop at det ca. ett barn i hver skoleklasse som har SSV, noe som tilsier at det finnes like mange barn med SSV som barn med lese- og skrivevansker. Hun antyder videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger. Se klippet her: http://www.youtube.com/watch?v=sh0pEex81Gw

tirsdag 20. november 2012

Språkutvikling | DEL 1

“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”

I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at mange oppfatter at språk i stor grad er synonymt som uttale. En viktig presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et mentalt og fysisk fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere tale (se bilde under).

http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp

Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i tegn, symboler, skrift og tale. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene.  

"...språk er nært knyttet til

torsdag 15. november 2012

ADHD: Kjemiske transportører i hjernen: løsningen av Ritalinparadokset?

I flere tiår har forskere studert ADHD, men å identifisere det grunnleggende problemet med vansken har vært utfordrende. I de senere år har tung forskning på molekylær- og cellenivå bidratt med nye viktige innsikter.

Det som har vært svært uklart er hvorfor stimuleringsmidler som metylfenidat (Ritalin) har avslappende effekt for personer med ADHD - det såkalte Ritalinparadokset. Studier av avhengihetsskapende midler som kokain har bidratt med svar til dette spørsmålet, da Ritalin og koakin er rimelig like stoffer.

Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er

onsdag 14. november 2012

Kortnytt: Apps for personer med dysleksi?

Mobile applikasjoner og daglige visuelle aktiviteter kan oppmuntre barn med dysleksi til å lese, sier Lenin Grajo Ed.M., instruktør for yrkesmessig vitenskap og ergoterapi ved Saint Louis Universitet.

"Min oppfattelse er at det i Norge er stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett."

Jeg tenker at pedagogiske mobile applikasjoner er et forsømt områder i den norske språk- og leseopplæringen. Finnes ikke mye norske Android/iOS apps som er beregnet for språklig læring eller leseopplæring, særlig om man sammenligner seg med USA. Min oppfattelse er at vi i Norge har stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av norske pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett. Jeg vet faktisk ikke om noen applikasjoner til dette formål i skrivende stund. Hvis noen lesere vet om noen, tar jeg gjerne imot kunnskap.

Les mer: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/11/121112095945.htm

lørdag 10. november 2012

Aktiviteter for å oppmuntre tale- og språkutvikling

- en guide for foreldre, førskolelærere, logopeder og andre fagpersoner som er i kontakt med barn fra 0-6 år.

Her kommer en haug med forslag. Mitt pedagogiske tips til deg er å velge ut to punkt som du skal fokusere på, så kan du heller komme tilbake å prøve andre punkt senere. Lykke til!

Fra fødsel til 2 år

  • Oppmuntre barnet til å lage vokal- og konsonantlignende lyder som "ma", "da", og "ba".
  • Forsterk barnets tale- og kommunikasjonsforsøk ved å opprettholde øyekontakt, respondere på tale, og imitere vokaliseringer ved bruk av ulike mønstre og ulik vektlegging.
  • Imiter babyens latter og fjesuttrykk.
  • Lær babyen å imitere dine handlinger, f.eks å klappe med hender, kaste kyss, og spille fingerspill som "mos-en-kake", "titt-tei" og "lille petter edderkopp".
  • Prat mens du bader, mater og kler på babyen. Prat om det du gjør, hvor du går, og hva du vil gjøre når du kommer frem, samt hvem og hva du vil se.
  • Identifiser farger.
  • Tell elementer.
  • Bruk gester som å vinke farvel for å hjelpe med å formidle mening.
  • Introduser dyrelyder for å assosiere lyder med en spesifikk mening: "Hunden sier voff-voff".
  • Anerkjenn barnets forsøk på å kommunisere.
  • Utvid enkeltord som babyen din bruker: "Her er Mamma. Mamma er glad i deg. Hvor er babyen? Her er babyen".
  • Les til barnet ditt. Noen ganger kan lesing rett og slett være å beskrive bildene i en bok uten å lese de skrevne ordene. Velg bøker som er solide og har store fargerike bilder som ikke er for detaljerte. Spør også barnet spørsmål som "Hva er dette?" og forsterk navngivning og peking på kjente objekter i boken.

Fra 2 til 4 år

  • Vær et godt taleforbilde - ha en klar og enkel uttale som er enkel for ditt barn å herme etter.
  • Repeter hva ditt barn sier, slik at du viser din forståelse. Bygg på og utvid det barnet sier. "Vil du ha juice? Jeg har juice. Jeg har eplejuice. Vil du ha eplejuice?"

Studieteknikk - for det du vil lære godt

SQ3R-metoden ble introdusert i 1946 i Francis Pleasant Robinsons bok «Effective Study». SQ3R står for survey, question, read, recite, og review:

Survey: Skumles kapitlene og få en oversikt over hva som er viktigst. Lag et mentalt kart over layouten i boka, og skriv ned alle ord som er uthevet, overskrifter og bildetekster.
Question: Still deg selv spørsmål om hva du vil få ut av lesingen mens du skummer gjennom pensumboka. Snu overskriftene om til spørsmål.
Read: Les, stopp og noter samt still deg selv spørsmål underveis. Dette hjelper deg når du senere skal gi mening til det du har lest.
Recite: Når du er ferdig med et kapittel, ha en minitest for deg selv. Hva kan du, og hva bør du lese igjen?
Review: Gjør dette steget en dag etter de andre. Se på spørsmålene du har skrevet ned – kan du svare på de uten problemer?

Se mer: Robinson, F. P. (1970). Effective Study (4th edition). New York: Harper & Row.

torsdag 1. november 2012

Språkvansker undervurdert hos barn med ADHD?

Man vet idag at språket er svært viktig for sosial og intellektuell utvikling. Språk (både verbalt og nonverbalt) er for de fleste av oss hovedredskapet for mellommenneskelig kommunikasjon. Vi vet at kommunikasjonsvansker, vansker med å forstå og/eller gjøre seg forstått, oppleves utrolig frustrerende - noe mange barn strever med. Derfor er det helt essensielt å støtte barn med språkvansker.

En relativ ny studie gjennomført ved Universitetet i Bergen antyder at språkvansker hos barn med ADHD er mer prekært for enn tidligere antatt. Studien viser at disse barna har svekket språkforståelse og dårligere håndtering av språk i sosiale situasjoner sammenlignet med typiske barn.

"Det blir gjerne et for ensidig fokus på atferden til barn med ADHD. Ved at språk nedprioriteres, kan problemer med kommunikasjon forverres senere, særlig i skolesituajsoner." Det sier forsker og logoped Wenche Andersen Helland ved Helse Fonna, og Statped Vest i Bergen, til forskning.no.

Mer spesifikt ser det ut til at barn med ADHD har i større grad enn andre vansker med å uttrykke seg sammenhengende og presist, forstå hva andre sier og oppfatte nyanser i språket  (jfr. forskning.no). Noe som forøvrig er interessant er at den rent språklige strukturen - det å lære seg riktig setningsoppbygning, samt å uttale ord riktig, ikke er like problematisk. Kanskje det er derfor det har vært lite fokus på språkvansker hos barn med ADHD tidligere - fordi vanskene ikke er umiddelbart synlig og hørbart siden syntaks og uttale er intakt?

"Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? "

Det at språkvansker ser ut til å være så sentralt hos mange barn med ADHD tilsier også at språklig vurdering og intervensjon bør igangsettes. Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? Hill (2000) påpeker nettopp dette i sin artikkel der han diskuterer logopedens rolle ved kartlegging og tiltak hos barn med ADHD.

Litteratur:

  • Helland WA, Posserud MB, Helland T, Heimann M, Lundervold AJ. Language Impairments in Children With ADHD and in Children With Reading Disorder.Journal of Attention Disorders. 2012, 16. oktober, publisert på nett.
  • Helland,WA, Helland, T og Heimann, M. Language Profiles and Mental Health Problems in Children With Specific Language Impairment and Children With ADHD. Journal of Attention Disorders 1087054712441705, Publisert på nett 27.04. 2012
  • G. P. Hill. A role for the speech-language pathologist in multidisciplinary assessment and treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Journal of Attention Disorders, August 2000; vol. 4, 2: pp. 69-79.
  • http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/338341


tirsdag 30. oktober 2012

Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme

I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.

Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme. Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.

"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," sa studieforfatter Sally Rogers til sciencedaily (professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).

Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.

Litteratur:

  • http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm
  • Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018
    Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".
  •  Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003


mandag 29. oktober 2012

Eget "aktivitetssenter" for empati i hjernen?

I følge en studie gjennomført i Mount Sinai School of Medicine i New York er det for første gang funnet ut at et spesifikt område i hjernen er knyttet til prosessering av empati. Området kalles anterior insular cortex og skal i følge studien være et "aktivitetssenter" for menneskelig empati.

Området anterior insular cortex ligger, slik jeg ser på det skrivende stund, mistenkelig nærme superior temporal sulcus - som er nevnt i et tidligere innlegg om autisme og auditiv sosial persepsjon. Er det mulig å tenke sammenhenger her?

Det som er interessant er at professor ved Department of Neuroscience Mount SinaiPatrick Patrick R. Hof påpeker nettopp dette: "Now that we know the specific brain mechanisms associated with empathy, we can translate these findings into disease categories and learn why these empathic responses are deficient in neuropsychiatric illnesses, such as autism."

Det er virkelig interessant å følge med på nevroforskning i form av hjerneavbildinger for tiden. Tror vi har mye spennende i vente fra denne forskningen.

Litteratur:
X. Gu, Z. Gao, X. Wang, X. Liu, R. T. Knight, P. R. Hof, J. Fan. Anterior insular cortex is necessary for empathetic pain perceptionBrain, 2012; 135 (9): 2726 DOI: 10.1093/brain/aws199 se også: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm

tirsdag 23. oktober 2012

Hippocampus: Hukommelsens generator?


Et svensk studie som kanskje flere av dere har lest fant nylig ut at hjernen fysisk vokser i volum ved intensiv språklæring.

Mer spesifikt er det hippocampus, en dypereliggende struktur i hjernen, som vokser. I denne strukturen foretas blant annet midlertidig lagring av minner før de lagres fullstendig andre steder i hjernen. 
Hippocampus er svært dyktig til å lære ting som kun har hendt en gang, når resten av hjernen vanligvis har behov for flere repetisjoner for å lære noe. Forskere tror at denne strukturen lærer ting "når det skjer", og hvis den får mulighet, repeterer disse tingene ved å sende tilbake beskjeden til resten av hjernen - nesten som en lærer. Tidligere trodde man at hippocampus bare lærte bort når vi sov. Nyere studier har imidlertid sett at denne strukturen lærer opp hjernen (dvs. sender repeterende informasjon til andre kortikale områder) mens en er i våken tilstand.
Disse funnene antyder at hjernen ikke bare er aktiv når man blir vist noe eller fokuserer, men også driver læringsprosess når man gir hjernen litt nedetid. Dette kan bety potensielt mye, særlig i vår moderne verden hvor det skubbes inn informasjon til våre hoder uten at man får tid til å sortere inntrykkene. Siden disse studiene jeg her snakker om er gjort på rotter, kan man ikke direkte oversette disse funnene til mennesker. Men Loren Frank (Carr et al., 2011) mener det ville vært overraskende om nedetiden ikke påvirker læring også hos mennesker.
For de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut mer av Loren Frank sin forskning her: http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html
Carr MF, Jadav S, Frank LM. (2011) Hippocampal replay in the awake state: a potential physiological substrate of memory consolidation and retrieval. Nature Neuroscience. Jan 26;14:147-153.
Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.


tirsdag 16. oktober 2012

Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?


Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language http://eprints.aston.ac.uk/15844/.

Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.

Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.

Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i forskningsartikkelen, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.

Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.

God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.

Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?

Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!

Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:
The Guilford Press

Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.

Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.

tirsdag 9. oktober 2012

Er språk egentlig en risikofaktor for stamming?

Kom over en svært interessant artikkel av den kjente forskeren Edmund Yairi som stiller spørsmålstegn ved oppfatningen om hvorvidt svakt språk er risikofaktor for stamming. Les den her: http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0