tag:blogger.com,1999:blog-41310901886492694452024-03-06T04:17:36.008+01:00Mindblog | Roger SteinbakkLogopedisk fagblogg av Roger Steinbakk. Logopedi blogg. Blogg logoped. Norsk logopedlag. Logoped MNLL. Logoped blogg. Blogg logopedi. Norway speech language and pathology. Speech and language therapy. Nevrologi. Neurology. Rådgivning. Psykologi. Medisin. Lingvistikk. Spesialpedagogikk. Kommunikasjon. Unknownnoreply@blogger.comBlogger29125tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-47212825489461093552013-01-11T14:40:00.001+01:002013-01-11T14:40:45.537+01:00NRK: Se hvordan det er å stammeEn modig barneskoleelev med navnet Maiken gir stamming et ansikt. Her kommer en dokumentar som anbefales på det sterkeste: <a href="http://nrksuper.no/super/megafon/se-hvordan-det-er-a-stamme/">http://nrksuper.no/super/megafon/se-hvordan-det-er-a-stamme/</a>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-57996817107536373072012-12-20T19:58:00.001+01:002012-12-20T19:58:25.427+01:00Språkets viktighet hos småbarn og logopedens rolle<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;">I følge en longituniell studie gjennomført av forskere ved Pennsylvania State University er småbarn med godt utviklede språkevner bedre til å håndtere frustrasjon og det er mindre sannsynlig at disse barna uttrykker sinne når de når førskolealder. </span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;"><br /></span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;">Denne forskningen støtter jo den "klassiske tanken" om at når man er bedre til å sette ord på ting så har man også mer selvkontroll. Hvis jeg ikke tar feil er denne tankegangen i stor grad bakgrunnen for selvkontrollmestringsprogrammet ART (Agression Management Training).</span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;"><br /></span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;">Det er kanskje ikke ovverraskende at jeg som studerer logopedi la merke til denne studien med tanke på at den proklamerer viktigheten av språk. Men jeg tror oppriktig at det er viktig at vi er opptatt av språket hos små barn. Ikke i form av at logopeden kan sitte i enerom å trene på språket til barn. Det er heller foreldre og førskolelærere som må bemyndiggjøres til å legge til rette for positivt språklig samspill i naturlige situasjoner. De er eksperter på sine barn, og er i full stand til å gjøre dette like bra (hvis ikke bedre enn) logopedutdannede. Jeg tenker at den viktigste rollen til en logoped er å se på hvilken spesifikk(e) del(er) av språket (fonologi, artikulasjon, morfologi etc.) som har behov for støtte.</span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><span style="text-align: left;"><br /></span></span></div>
<div style="text-align: left;">
Enten du er førskolelærer, forelder, logoped e.l. må du gjerne komme med tilbakemelding på avsnittet over. Kanskje du har en annen oppfatning av rollene her?</div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<br /></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
Link: <span style="-webkit-composition-fill-color: rgba(175, 192, 227, 0.230469); -webkit-composition-frame-color: rgba(77, 128, 180, 0.230469); -webkit-tap-highlight-color: rgba(26, 26, 26, 0.292969); font-family: Helvetica; font-size: 14px; line-height: 18px; white-space: nowrap;"><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2012/12/121220080445.htm">www.sciencedaily.com/releases/2012/12/121220080445.htm</a></span></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-58700594264093169442012-12-17T11:24:00.005+01:002012-12-17T11:57:53.702+01:00Atferdsproblemer - aggresjonsutfordringer<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJLH42ljZwmkm3MHPD3ggm1tpl9axynkh3AY0dpgoy3BKi0aBDfgBAfpnvMWb-H8KZH1ANWvleTO57MpBEhYBfd3TQ93VJgJCOcuGMeeDwqo1ZHvaBsGY1ATs1LCh_wUlZxX_9wE9r6sw/s1600/bullying.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJLH42ljZwmkm3MHPD3ggm1tpl9axynkh3AY0dpgoy3BKi0aBDfgBAfpnvMWb-H8KZH1ANWvleTO57MpBEhYBfd3TQ93VJgJCOcuGMeeDwqo1ZHvaBsGY1ATs1LCh_wUlZxX_9wE9r6sw/s200/bullying.jpg" width="200" /></a></div>
<b>Man trenger ikke ha jobbet lenge i skolen for å forstå at det finnes utfordringer knyttet til atferdsproblematikk. Foreldre jeg har pratet med har ofte “forsøkt alt” i møte med sitt barn. Mange ganger har det vært snakk om ADHD-relaterte utfordringer.</b><br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Den ene moren jeg pratet med hadde nærmest gitt opp fordi ingen fagfolk hadde klart å hjelpe henne skikkelig. Hun hadde vært både hos BUP, PPT osv. hvor hun hadde møtt alle slags fagfolk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg har ikke noe generelt ekspertsvar på hvordan man skal møte problematferd i form av aggresjon (det tror jeg ingen har). Dette innlegget er ment som et lite bidrag som kanskje kan gjøre oss mer bevisst på hva egentlig aggresjon er/kan være. Før jeg kommer nærmere inn på aggresjonsteori vil jeg dele en erfaring fra praksis.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<h3>
Eksempel fra praksis</h3>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBxw-dPK75xoHfNnJphhpvW4MESh6T8thofdQCldKhJiy_SpyacD3qwWuyQAT6qXf4pxPwVUGP_jXI7J_fBPvyN5rlJQk0RM4MV8N_uoiiJBkEtSPjfjgiMyFO_mmoTceEixgvmOwTAFg/s1600/child-behaviour-problem3.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="295" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBxw-dPK75xoHfNnJphhpvW4MESh6T8thofdQCldKhJiy_SpyacD3qwWuyQAT6qXf4pxPwVUGP_jXI7J_fBPvyN5rlJQk0RM4MV8N_uoiiJBkEtSPjfjgiMyFO_mmoTceEixgvmOwTAFg/s320/child-behaviour-problem3.jpg" width="320" /></a></div>
Jeg husker godt en spesifikk episode i praksis da vi forsøkte å finne frem til årsaken til et barns utagerende atferd. Barnet hadde slått den ene læreren i kjeven (til blods) etter gymtimen, uten forvarsel. I ettertid bestemte vi oss (meg og en annen spespedstudent) for å intervjue forskjellige læreres oppfatning av denne elevens utagerende episode.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">“Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet”</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet. Den ene læreren mente lite struktur i klassen var problemet, mens den andre læreren tenkte eleven hadde vansker med å sette ord på sine følelser. Jeg har ikke noe svar på hva som var årsaken i dette tilfellet, men lærdommen her tenker jeg er at man skal være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner om årsaksforhold. Jeg tror ofte det kan dreie seg om komplekse sammenhenger hvor flere ting er med å bidra til den aggressive atferden.<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<h3>
<b>Ulike former for aggresjon</b></h3>
Jeg fikk inspirasjon til å skrive dette innlegget etter å ha lest en oppsummeringsartikkel (i tidsskriftet Spesialpedagogikk, som for øvrig er en journal med ganske høy kvalitet!) om en masteroppgave som dreide seg om læreres oppfatning om aggressiv atferd. En av antydningene her var at det kan være nyttig for pedagoger (og andre som arbeider med utfordrende atferd) å ha en felles forståelse for <i>hva aggresjon er. </i>Selv tenker jeg dette kan være veldig nyttig.<o:p></o:p><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Et viktig ting som jeg tror bør fremheves er at aggressiv atferd kan være funksjonell for noen barn og unge, rett og slett fordi den er på en effektiv måte kontrollerer andres atferd. <b>Aggressiv atferd kan også føre til at foreldre, lærere eller jevnaldrende forsøker å hindre sinneutbrudd gjennom å umiddelbart gi etter i forhold til barnets krav (<a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=4092290108194983666#_ENREF_1" title="Ogden, 2009 #99"><span style="color: windowtext; text-decoration: initial;">Ogden, 2009</span></a>).</b> Jeg tenker at hvis man er klar over dette kan det flytte perspektivet fra å se på barnet som “en drittung” til å se på det som en som forsøker å dekke behovet sitt på en mest mulig effektiv måte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
(<a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=4092290108194983666#_ENREF_1" title="Ogden, 2009 #99"><span style="color: windowtext; text-decoration: initial;">Ogden, 2009</span></a>) sier det finnes flere former for aggresjon, og at den vanligste er <i>affektiv</i> og <i>instrumentell</i> aggresjon.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Affektiv aggresjon</b> springer ut av et intenst sinne og raseri, og kan skyldes at barn er hevngjerrige eller har behov for å beskytte seg. Dette kan gi utslag i voldelige episoder med store konsekvenser både for gjerningsmann og offer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Instrumentell aggresjon</b> er imidlertid den vanligste formen for aggresjon der barn handler aggressivt for å skaffe seg noe eller å få viljen sin. Slik atferd kan krenke, ydmyke eller tvinge andre og den viktigste drivkraften synes å være et sterkt ønske om å dominere eller kontrollere andre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En tredje form, <b>impulsiv aggresjon</b>, handler om plutselige episoder uten tydelige signaler om at noe kommer til å skje. Slik aggresjon kan observeres hos barn og unge som er irritable eller som har sterke humørsvigninger. Hver episode kan være av kort varighet og avtar like raskt som de oppstår.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvordan kan man så møte de ulike formene for aggresjon? Her er det vanskelig å gi generelle svar. Jeg ser at innlegget begynner å bli langt så jeg har bare lyst til å gi en liten kommentar til hvordan man kan møte instrumentell aggresjon. Hvis et barn stadig lærer seg at det er effektivt å handle aggressivt for å oppnå viljen sin tenker jeg vi voksne har et ansvar for å lære barnet andre teknikker for å få viljen sin. Her er det aktuelt å prate om opplæring i sosial kompetanse, som jeg kanskje kommer tilbake til i et senere innlegg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg håper dette innlegget kan hjelpe oss til å ikke trekke så raske slutninger om årsaken til andres aggresjon.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Litteratur:<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36pt; text-indent: -36pt;">
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.</div>
<div class="MsoNormal">
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-80939328513578884942012-12-05T16:10:00.000+01:002012-12-05T17:57:46.557+01:00Spesifikke språkvansker - en undervurdert vanske?Spesifikke språkvansker (SSV) betyr, litt forenklet sagt, at en eller flere <a href="http://hjernefakta.blogspot.no/p/sprakutvikling.html">språklige modaliteter</a> er svekket, uten andre mentale og fysiske medfødte vansker viser seg.<br />
<br />
<span style="font-size: large;">"Hun påpeker videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger."</span><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp27HFfd_r0k0PRoyBD2YmtZYywulr0Xtkg8FpuUCneXlYsghsQfdD6xrstJfcYQ894I3g-8AySVn8OS6fqoLptrnpkCG3GIeZQXQHPu48iZO31vA6C0m9CjSyVQpA095RU4vISZZaFak/s1600/slp.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgp27HFfd_r0k0PRoyBD2YmtZYywulr0Xtkg8FpuUCneXlYsghsQfdD6xrstJfcYQ894I3g-8AySVn8OS6fqoLptrnpkCG3GIeZQXQHPu48iZO31vA6C0m9CjSyVQpA095RU4vISZZaFak/s1600/slp.jpg" /></a><br />
I det følgende youtubeklippet hevder den kjente professoren Dorothy Bishop at det ca. ett barn i hver skoleklasse som har SSV, noe som tilsier at det finnes like mange barn med SSV som barn med lese- og skrivevansker. Hun antyder videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger. Se klippet her: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=sh0pEex81Gw">http://www.youtube.com/watch?v=sh0pEex81Gw</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-87967916305469776672012-11-20T15:23:00.000+01:002012-11-20T15:29:35.015+01:00Språkutvikling | DEL 1<span style="font-size: large;">“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”</span><br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg
ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at
mange oppfatter at <i>språk</i> i stor grad
er synonymt som <i>uttale</i>. En viktig
presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et <i>mentalt </i>og <i>fysisk </i>fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man
f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av
muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere
tale (se bilde under).<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisnjmAj9eyUoIHNgyylQO-cL8pt6wnNUsodLIStR0IZbfTzpcvG1zXorUtS4vcpat9KSUyRrdM-sJrSjBZZIlHdVtX4SlmluN_rPGUQkXUkm1EzUxWhi27ietPxfwHzwsNedaVSNyHrcY/s1600/anatomilanguage.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp" border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisnjmAj9eyUoIHNgyylQO-cL8pt6wnNUsodLIStR0IZbfTzpcvG1zXorUtS4vcpat9KSUyRrdM-sJrSjBZZIlHdVtX4SlmluN_rPGUQkXUkm1EzUxWhi27ietPxfwHzwsNedaVSNyHrcY/s1600/anatomilanguage.jpg" title="Språk er både et fysisk og mentalt fenomen" /></a></div>
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i <i>tegn, symboler, skrift </i>og <i>tale</i>. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene. </div>
<div class="MsoNormal">
<br />
"<span style="font-size: large;">...språk er nært knyttet til </span><br />
<a name='more'></a><span style="font-size: large;">kommunikasjon"</span><br />
<br />
<b>Sammenhengen mellom språk og kommunikasjon</b></div>
<div class="MsoNormal">
Den kjente sosialpsykologen Ragnar Rommetveit sier at språk er nært knyttet
til kommunikasjon (Rommetveit, 1972). På latin betyr
communicare ”å gjøre felles”. Circhley sier at språk er å "uttrykke og motta ideer og følelser”. Min oppfatning er at Crichley sin "ikke-lingvistiske" forklaring av språk illustrerer hvor nært språk og kommunikasjon er relatert. Rommetveit (1972) hevder forøvrig at kommunikasjon er
en intensjonell handling, og at budskapet innkodes i et medium, vanligvis
verbalt språk, og en lytter oppfatter dette og tolker det i tråd med talerens
intensjon.</div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<b>En forståelsesmodell for språk</b></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiH9MqCasGPmzuqlUI-BPzObcfmKoDP6lYb8p6523ekacGtEfeEQcBBiQCIDoaRiaOlK8NwhnI1vimdscYXNrYUln1MIgdfTLfLg_C6MXtH-1MSGQDY4E5l4tylqtaSNmUpmUETl9Uun_U/s1600/form,innhold,bruk.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiH9MqCasGPmzuqlUI-BPzObcfmKoDP6lYb8p6523ekacGtEfeEQcBBiQCIDoaRiaOlK8NwhnI1vimdscYXNrYUln1MIgdfTLfLg_C6MXtH-1MSGQDY4E5l4tylqtaSNmUpmUETl9Uun_U/s1600/form,innhold,bruk.jpg" /></a></div>
Bloom og Lahey’s (1978) teoretiske forståelsesmodell blir
ofte brukt for å forklare språk. Dem skiller mellom språkets <i><b>form</b></i>, <i><b>bruk</b></i>, og <i><b>innhold</b></i>. Under språkets
<b>innhold </b>kan man plassere semantikk, altså studiet om hva ord betyr. I språkets
<b>form </b>har vi <i>lydsystemet </i>og <i>grammatikken</i>, noe som lingvistisk sett innebærer <i>fonologi ,</i><i>morfologi </i>og <i>syntaks</i>. Under språkets <b>bruk </b>kan man plassere <i>pragmatikken</i>. Selv
om disse ulike områdene innenfor lingvistikk er egne studieområder er det
viktig å vite at de henger tett sammen og er avhengige av hverandre, noe også
Bloom & Lahey (1978) presiserer i sin modell. Lingvistikken studerer for
øvrig også noe som kalles <i><b>fonetikk</b></i>, som dreier seg om hvordan lyder dannes
(artikulatorisk). Fonetikken ser forøvrig på taleapperatets anatomi og fysiologi
samt egenskapene til lydbølgene tale produserer.<br />
<o:p></o:p><br />
<b><span style="font-size: large;">Språkutvikling i lys av spesifikke språkvansker</span></b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4OYd0w8AJyl5ZPw-9zioMYzwLuMa4lkiabJm-W_SRYWjFAPI1_795AR4hjiECn-bYTnroXrEaYtMx2TGC5tf4glo9Mi-uZC5bEKmBgzD4sLFQwM_i8i_PnM0627uNQhUSXa4CJFBR6Wo/s1600/barnleser.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="131" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4OYd0w8AJyl5ZPw-9zioMYzwLuMa4lkiabJm-W_SRYWjFAPI1_795AR4hjiECn-bYTnroXrEaYtMx2TGC5tf4glo9Mi-uZC5bEKmBgzD4sLFQwM_i8i_PnM0627uNQhUSXa4CJFBR6Wo/s200/barnleser.jpg" width="200" /></a>Jeg vil her forsøke å redegjøre for språkutvikling i lys av spesifikke språkvansker (SSV). Bakgrunnen for å se språkutviklingen i lys av SSV (problemer med å behandle språket uten andre kognitive vansker) er at dette fenomenet belyser hvordan forsinket språkutvikling kan se ut. Av litteratur som jeg har utviklet følgende forståelse av språkutvikling er det verdt å nevne "Språk - en grunnbok av Kristoffersen (red)" og "Logopedi av Hartelius (red)". Jeg vil også benytte meg av generelle lingvistiske termer og Bloom & Lahey's (1978) forståelsesmodell som forståelsesramme for forklaring av språkutvikling.<br />
<br />
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif;"><span style="font-size: large;">"Første ord hos vanlige barn kommer rundt 11 måneder, mens barn med SSV sier første ord etter 23 måneder."</span></span><br />
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnbGcdF7XYaUM715QLShQyoDZfj_3u_yhG-sIjMr491dYFCfzJHS_pstXTXFGs45aLuZyJC2HFSGVuAHUXbURPzn64PFZcdxnLyChlIIEeoAwWeZihrfoVOG27CEwT1eV_GJrZsY1-veY/s1600/semantikk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="132" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnbGcdF7XYaUM715QLShQyoDZfj_3u_yhG-sIjMr491dYFCfzJHS_pstXTXFGs45aLuZyJC2HFSGVuAHUXbURPzn64PFZcdxnLyChlIIEeoAwWeZihrfoVOG27CEwT1eV_GJrZsY1-veY/s200/semantikk.jpg" width="200" /></a><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Isolert sett er den <b>semantiske
delen</b> av språket vanskelig å prate om, da det er nært knyttet til andre
deler av språket som morfologi og pragmatikk. Semantikk dreier seg som nevnt om
språkets innhold – hva ord betyr. Semantiske vansker dreier seg derfor om
vansker med ordlæring og utvikling av ordforråd. Første ord hos vanlige barn
kommer rundt 11 måneder, mens barn med SSV sier første ord etter 23 måneder.
Det er en sen og mindre stabil utvikling av ordforråd, hvor disse barna trenger
30-40 eksponeringer, mens normale barn trenger 10-20 repetisjoner. Semantiske vansker dreier seg også om
problemer med å forstå innhold i ords mening. Kan også dreie seg om
<i>ordletingsvansker </i>eller <i>kategoriseringsvansker </i>(f.eks <i>bil </i>er et <i>kjøretøy</i>). Hos barn med SSV kan det ofte observeres semantiske erstatninger (skje kan f.eks. bli til gaffel) og/eller bruk av innholdstomme ord (det, dings, ting). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-size: large;"><span style="font-family: 'Times New Roman', serif;">"Det er viktig å skille mellom artikulatoriske (fonetiske) og fonologiske vansker (altså skille mellom fysisk uttalevanske og "mental" lydforståelsesvanske)."</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif;"> </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjp9IsJe7gjFCJe5BI4mScVqynL5RLiQO2Hzzj4ARJcVYkJ-ficHVFvXb5aWUqsDiE-H4IDOt-tkLs7dFvD1OGD0XKY4d6Jk3OG18BD_n9ZcvDe0qrXzBoXbzK8HMkoKM_NIyBLxCoRYao/s1600/braincontroller.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img alt="http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp" border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjp9IsJe7gjFCJe5BI4mScVqynL5RLiQO2Hzzj4ARJcVYkJ-ficHVFvXb5aWUqsDiE-H4IDOt-tkLs7dFvD1OGD0XKY4d6Jk3OG18BD_n9ZcvDe0qrXzBoXbzK8HMkoKM_NIyBLxCoRYao/s320/braincontroller.jpg" title="" width="302" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Fonologien</span></b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"> er studiet av hvordan lyder fungerer et
bestemt språk. Et fonem er den minste betydningsskillende enheten i et språk.
Man kan også skille mellom det som kalles de spesifikke fonemer i et språk,
nemlig selve lydene. Vi har for eksempel ulike versjoner av fonemet /r/ i
Norge. Skarre r og rulle r er i så måte to ulike <i>allofoner</i> i det norske
språket. Hvis vi (isolert sett) skal snakke om fonologiske vansker dreier dette seg først og
fremst om problemer med å etablere og bruke lydsystemet aldersadekvat. Det
innebærer vansker med å oppfatte at språklydene skiller ordmening, særlig de
som er like – som for eksempel i minimale par (mor – kor), der kun et fonem
skiller ordmeningen. Fonologiske vansker kan opptre isolert eller som en del av
en mer omfattende språkvanske. Det er viktig å skille mellom artikulatoriske
(fonetiske) og fonologiske vansker (altså skille mellom fysisk uttalevanske og "mental" lydforståelsesvanske). Artikulatoriske vansker er problemer med å
utføre en bestemt bevegelse på grunn av fysiske begrensninger (derfor rimelig å
karakterisere det mer som en fonetisk vanske). Fonologiske vansker dreier seg
imidlertid ikke om lydproduksjonsproblem, men er et mentalt språkproblem. Barn
med fonologiske vansker kan derfor ofte si lydene isolert. De strever
imidlertid med å bruke lydene korrekt i spontantalen. (Eget innlegg om fonetiske/artikulatorisk vansker kommer senere).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif;"><span style="font-size: large;">"Generelt tilregnes forøvrig substantiv raskere enn verb og funksjonsord"</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEoH5lirntJzZwPrF08bIothn-Ghbs7-sAcxFTOLZy9GPLh4wIP6bvj3VH_an46qvEj7-jCsvoBfGoEU6m6j-AsXPObsDKM1qtc_IejRc4nSDHkoin79GAdiNKPDxZRxyQZZXM14w1mHI/s1600/GRAMMAR-adult-class.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="248" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEoH5lirntJzZwPrF08bIothn-Ghbs7-sAcxFTOLZy9GPLh4wIP6bvj3VH_an46qvEj7-jCsvoBfGoEU6m6j-AsXPObsDKM1qtc_IejRc4nSDHkoin79GAdiNKPDxZRxyQZZXM14w1mHI/s320/GRAMMAR-adult-class.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Morfologi</span></b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"> er læren om hvordan ord blir oppbygd og
satt sammen av mindre enheter – morfem. Et morfem er språkets minste
betydningsdannende enhet. I ordet /skoen/ er den første stavelsen /sko/ et
morfem, mens den andre stavelsen /en/ er noe man kan kalle et grammatisk morfem
som bestemmer tidsformen i ordet. </span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 16px;">Generelt tilregnes forøvrig substantiv raskere enn verb og funksjonsord (dvs: </span><span style="font-family: Times New Roman, serif;">pronomener, artikler, preposisjoner, konjunksjoner og tallord. Det er ord som ofte har et mindre klart betydningsinnhold, men som vi trenger for å henvise og binde sammen, for å klargjøre hva som henger sammen, og hvordan)</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 16px;">.</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 16px;"> </span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Morfologiske vansker er en stor snublekant
for barn med spesifikke språkvansker (SSV). De har spesielt vansker med
grammatiske morfem (jfr. Bjerkan). Når man leser studier om morfologiske vansker
er det forøvrig viktig å vite at vanskene hos barn med SSV er relative, da
bøyningsformer er mer avansert i f.eks. engelsk enn svensk. Studier viser for
øvrig at morfologien hos barn med SSV ligner mye på yngre språkmatchende barns
morfologi. Verbbøyning og funksjonsord er spesielt kompliserte.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<span style="font-size: large;"><span style="font-family: 'Times New Roman', serif;">"</span><span style="font-family: 'Times New Roman', serif;">Ordsammensetning starter vanligvis rundt 17 måneder, mens barn med SSV begynner rundt 37 måneder."</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0oRj3PlQqKH-hWlLHJ2a4EkyQz6XTAKRfYTwzZWL3TA_n1ep9kX81l4ynmUzrsDR-qzMIs-2hXu5B33nfOYVOwr3WnCWrjSPcMvp9bj3a3i_miO1r8cKPi9dSU7Qn2caDLm09Q0Kww9s/s1600/syntax.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0oRj3PlQqKH-hWlLHJ2a4EkyQz6XTAKRfYTwzZWL3TA_n1ep9kX81l4ynmUzrsDR-qzMIs-2hXu5B33nfOYVOwr3WnCWrjSPcMvp9bj3a3i_miO1r8cKPi9dSU7Qn2caDLm09Q0Kww9s/s320/syntax.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Syntaks</span></b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"> er læren om hvordan ord settes sammen til
større enheter som setninger og fraser. Norsk språk er det man kan kalle et SVO
språk. Det betyr at vi som oftest har subjektet først, deretter verb og objekt.
Syntaksregler bestemmer altså hva slags mening ord får i forhold til hvor de er
plassert i setningen eller frasen. Det er sett at barn med SSV har et saktere
tempo i syntaktisk utvikling enn vanlige barn. Ordsammensetning starter
vanligvis rundt 17 måneder, mens barn med SSV begynner rundt 37 måneder. Disse
barna strever også med ytringer som ikke har SVO rekkefølge (f.eks. du vil være med).
Men først og fremst strever barn med SSV med informasjonstette, lange og
komplekse ytringer (f.eks. sirkelen i stjernen er gul). Barn med SSV har også kortere
ytringer og enklere struktur enn det som er forventet for alderen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOBfUb4Au1WwR3_uN8WvnZd3C9V4g46S9KUayM2jhFbIu21CUkZ1UDRaTgQAPxJkG4XtNktWqTnfFbibUrTayW0xwXFffZI42QEGrGQB5b8lSSX9zEY4dqKS6aBrAmQ7DAX0IT4ZVsXj4/s1600/pragmatikk.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOBfUb4Au1WwR3_uN8WvnZd3C9V4g46S9KUayM2jhFbIu21CUkZ1UDRaTgQAPxJkG4XtNktWqTnfFbibUrTayW0xwXFffZI42QEGrGQB5b8lSSX9zEY4dqKS6aBrAmQ7DAX0IT4ZVsXj4/s1600/pragmatikk.jpg" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0.0001pt;">
<b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;">Pragmatikk</span></b><span style="font-family: 'Times New Roman', serif; font-size: 12pt;"> er studiet om språkets bruk i kontekst.
Det vil si hvordan språket brukes i forhold til ulike situasjoner. Barn med SSV
har som regel bedre situasjonsforståelse enn språkforståelse, men utfordringen for disse barna er at de viser få verbale strategier for å få oppmerksomhet. Hvor vanlig pragmatiske vansker er hos barn med SSV er ukjent (så vidt jeg vet). Min oppfatning er også at det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt pragmatiske vansker dreier seg om autistiske trekk eller det noe mer ukjente syndromet <i>nonverbale lærevansker</i> . Uansett, man kan si at barn med pragmatiske vansker
strever spesielt med turtaking og det å ”reparere” en samtale. Disse barna ser også ut
til å forstå konkret språk bedre enn abstrakt språk og metaforer, men det er
avhengig av grad av vansker. Barn med pragmatiske vansker er også lite bevisst
på samtalepartnerens kunnskap. Narrativer (fortellinger) kan være en stor
utfordring å forstå. Den verbale prosesseringen går sakte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSz1SMeSqzajHPAJvxBuwSO4jaRjnGhyphenhyphenh-tUEqnENdAZlRr7MpZ2d1RN64ejl4E2-zy-9Muva_SRgpQ9jKF3VwvU3cAIVeAIhXjXE-2g5azRpGw5ar8QJg4xzwpbvzKmfNPL8ToI2Swlc/s1600/spraaktreet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSz1SMeSqzajHPAJvxBuwSO4jaRjnGhyphenhyphenh-tUEqnENdAZlRr7MpZ2d1RN64ejl4E2-zy-9Muva_SRgpQ9jKF3VwvU3cAIVeAIhXjXE-2g5azRpGw5ar8QJg4xzwpbvzKmfNPL8ToI2Swlc/s1600/spraaktreet.jpg" /></a></div>
<b>Språkutvikling i lys av språktreet</b><br />
En annen vinkling for å forstå <i>hvilke evner som må ligge til grunn for å utvikle språk</i> kan illustreres med språktreet. For mer informasjon om dette se: <a href="http://www.statped.no/Tema/Sprak/Spesifikke-sprakvansker/A-tilegne-seg-sprak/">http://www.statped.no/Tema/Sprak/Spesifikke-sprakvansker/A-tilegne-seg-sprak/</a><br />
<br />
<br />
<b>Sluttnotat: refleksjon rundt språkutviklingsteori</b><br />
Det som er presentert i innlegget må forståes som en forenklet virkelighet. Det fortsatt mye forskning som bør gjøres innenfor språk, språkutvikling. Jeg vil også presisere at dette innlegget baserer seg på språkteori. En teori er ofte abstraherte og generelle forklaringer på virkeligheten. Det er store individuelle forskjeller på språkutvikling, og en del er kanskje unødig bekymret for sitt barns språkutvikling. Min oppfatning er imidlertid at mange har en "vent-og-se" holdning. Forskningen er tydelig på at tidlig tiltak er viktig, så hvis du er bekymret vil jeg anbefale å undersøke det videre ved <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Pedagogisk-psykologisk_tjeneste">pedagogisk-psykologisk tjeneste</a> eller ta kontakt med en logoped.<br />
<br />
Jeg er også ydmyk i forhold til teoriene som er presentert her. Hvis du har annen oppfatning av språk og språkutvikling ta jeg gjerne imot konstruktive innspill. Kunnskap kan alltid oppfriskes :)<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<b>Litteratur</b></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Bloom, L & Lahey, M. Language development and language disorders. New York, Wiley, 1978</div>
<div class="MsoNormal">
Rommetveit, Ragnar (1972). Språk, tanke og kommunikasjon : ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-04653-2.</div>
<br />Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-30094491035596447232012-11-15T22:12:00.001+01:002012-11-16T11:19:33.141+01:00ADHD: Kjemiske transportører i hjernen: løsningen av Ritalinparadokset?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG4vAWLDVnAZqGBnnSYSjAC7hr3ZMvMFtu59mL3KPg_KiM28DlwPcG-f8kOCXs1qaBFukJViv5akQ4_cd4gD_PmXY-eNy9jiYd6z-JY4WsiDkvt1-HXwq6LIAfel8ilUkAJCXCU4ZwdF0/s1600/ritalin.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG4vAWLDVnAZqGBnnSYSjAC7hr3ZMvMFtu59mL3KPg_KiM28DlwPcG-f8kOCXs1qaBFukJViv5akQ4_cd4gD_PmXY-eNy9jiYd6z-JY4WsiDkvt1-HXwq6LIAfel8ilUkAJCXCU4ZwdF0/s200/ritalin.jpg" width="166" /></a><b>I flere tiår har forskere studert ADHD, men å identifisere det grunnleggende problemet med vansken har vært utfordrende. I de senere år har tung forskning på molekylær- og cellenivå bidratt med nye viktige innsikter.</b><br />
<br />
Det som har vært svært uklart er hvorfor stimuleringsmidler som metylfenidat (Ritalin) har avslappende effekt for personer med ADHD - det såkalte Ritalinparadokset. Studier av avhengihetsskapende midler som kokain har bidratt med svar til dette spørsmålet, da Ritalin og koakin er rimelig like stoffer.<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder <i>dopamin</i>, som er</span></b><br />
<a name='more'></a><b><span style="font-size: large;"> et hjernekjemisk stoff som sørger for behagelige følelser.</span></b><br />
<b><br /></b>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIUjB2lWlAaJCm64TCfcWclMz0mYuwC-IruCbG0QKuDKnLvaqh5qpL33fAOqQ3wzn5Kp1AkxvPVypybpm04OsSBAT9f5eqtmefK2dMSAJ9009tFNtI3_fJUauGDVQ2M9LMCu5CoBe3rBk/s1600/Dopamin.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIUjB2lWlAaJCm64TCfcWclMz0mYuwC-IruCbG0QKuDKnLvaqh5qpL33fAOqQ3wzn5Kp1AkxvPVypybpm04OsSBAT9f5eqtmefK2dMSAJ9009tFNtI3_fJUauGDVQ2M9LMCu5CoBe3rBk/s1600/Dopamin.jpg" /></a>Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er et hjernekjemisk stoff som sørger for behagelige følelser.Under behagelige opplevelser blir stoffet sendt over til synapsen, som er mellomrommet mellom kommuniserende hjerneceller. Den binder deretter reseptorer i den mottakkende cellen som spesifikt reorganiserer og responderer på dopamin. I avsendercellen, blir dopamintransportøren ansvarlig for å gjenoppta og lagre den ekstra dopaminet i synapsen. Kokain blokkerer transportørene og forårsaker dermed dopaminet til å akkumulere i synapsen.<br />
<br />
Dette funnet åpnet døren til en ny forskningsvei. Forskning av Susan Amara gjorde at dybdestudier av dopamintransportører ble mulig. Amara og hennes kolleger fant ut hvordan man kloner genet for en annen transportør, nemlig hjernens noradrenalin. Dette gjennombruddet tillot Amara og andre til å identifisere og studere gener for mange andre nevrotransmittertransportører, inkludert dopamintransportøren. Nå kan forskere studere hvordan sentralstimulerende stoffer samhandler med transportører, hvordan transportører fungerer under ulike forhold, og hvordan transportørene er regulert. De kunne også lage mus uten noen transportører i det hele tatt.<br />
<br />
<b>Musens rolle i "dopaminforskningen"</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDkME5gx0vEz6jK_bZHpLN5wqH5YzDE7FFrGxIfESPMEWQR47WDCptsbe3A4z9h3gRtT-Xk515tK0PxszNUUiTBuul_Lfp7KrmO8n1zG6A9SQbqWSHcZOncCFB1-1jo-DEsBaZpe6l9gc/s1600/mouse_brain.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDkME5gx0vEz6jK_bZHpLN5wqH5YzDE7FFrGxIfESPMEWQR47WDCptsbe3A4z9h3gRtT-Xk515tK0PxszNUUiTBuul_Lfp7KrmO8n1zG6A9SQbqWSHcZOncCFB1-1jo-DEsBaZpe6l9gc/s200/mouse_brain.jpg" width="163" /></a></div>
Rollen til dopami transportører i Ritalinparadokset kom klart for lyset når forskere i Mac Carons laboratorie begynte å studere deres funksjon i "knockout" mus - mus laget for å mangle dopamintransportører. Studer har vist at disse musene ikke hadde mulighet til å fjerne dopamin. Atferdsmessig ble musene svært hyperaktive, slik som mange barn med ADHD. På dette punktet begynte relasjonen mellom dopamin og ADHD å øke. Det ble videre klararert når forskerne gav "knockout"-musene kokain eller amfetamin. Som mange barn med ADHD som tar Ritalin, gjorde de sentralstimulerende stoffene at musene roet seg. Dette tilsa at sentralstimulerende stoffer oppførte seg svært ulikt uten dopamintransportører.<br />
<br />
Videre undersøkelser reiste imidlertid bekymringen om at knockout-mus var for forskjellige fra menneskere med ADHD som ikke manglet dopamintransportører. For å adressere dette problemet laget forskere "knockdown"-mus, mus som hadde færre dopamintransportører. Selv om de ikke var så svekket som knockout-musene var knockdown-musene også hyperaktive. Det viste seg nå at sentralstimulerende stoffer roet også knockdown musene. Denne studien sørget for økende evidens om sammenhengen mellom hyperaktivitet og dopamintransportøren.<br />
<br />
<b><span style="font-size: large;">"Sett i sammenheng, begynner dette forskningsarbeidet å antyde at ADHD er et resultat av svekket funksjon i dopaminsystemet."</span></b><br />
<br />
<b>Forskning på mennesker</b><br />
Forskning på personer har validert disse musestudiene. Ved bruk av PET-skanning har forskere sammenlignet hjerneaktivitet hos voksne med og uten ADHD. Studien impliserte at mennesker med ADHD har lavere nivåer av både dopaminreseptorerer og transportørerer enn vanlige personer.<br />
<br />
Nylig har forskere ved Randy Blakely laboratoriet identifisert en forandring i gensekvensen av dopamintransportøren assosiert med ADHD hos mennesker. Studier viste at genetisk forandring sørget for distribusjon og funksjon av dopamintransportører i celler. Denne forskningen hjelper oss et skritt nærmere for forståelsen av cellulære og molekylære forklaringer på ADHD.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYkwdYwiBkqSKJ9OMCqofs5oJB6OesllvWZ9ngM2BTshXBjUyCnuDKR0QRfjm-1C8RyVVz9kp93OJoGEj5VzhYdu9Oqh1qEv81bQObhNb-KsDmLEIAtL3UBWe1aPszggtxMwvF75A9TEc/s1600/ADHD-Brain.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="169" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYkwdYwiBkqSKJ9OMCqofs5oJB6OesllvWZ9ngM2BTshXBjUyCnuDKR0QRfjm-1C8RyVVz9kp93OJoGEj5VzhYdu9Oqh1qEv81bQObhNb-KsDmLEIAtL3UBWe1aPszggtxMwvF75A9TEc/s320/ADHD-Brain.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Sett i sammenheng, begynner dette forskningsarbeidet å antyde at ADHD er et resultat av svekket funksjon i dopaminsystemet.</b> Det hele begynte ved Amaras "basic science" som underøskte transportørfunksjonen, og man kommer stadig nærmere identifiseringen av hvordan ADHD påvirker hjernen og hvorfor sentralstimulerende stoffer er effektiv behandling. Denne forskningen kan kanskje en dag identifisere medikamenter som kan bedre målet i systemet, og dermed minske utfordringene som er assosiert med ADHD.<br />
<br />
<b>Oversatt fra</b>: http://www.brainfacts.org/brain-basics/cell-communication/articles/2012/brain-chemical-transporters-solving-the-ritalin-paradox/ . <b>Originalforfatter</b>: Marilyn Fenichel. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-60838900963510265902012-11-14T13:07:00.002+01:002012-11-14T13:21:21.947+01:00Kortnytt: Apps for personer med dysleksi?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7jkOgI3uN5SUG3GvrS20JG9PJ0EEbIvjCRowWsk4lbMeIVhaxFdL88mXJnttRQ2gTkrhiNkd16CwDBxAF2ykDFdM5ck46w3C4isTWc4JJWEUO9MzxkxRUV_7Lzohq5vOXx0xhhW7KKfI/s1600/apps_for_dyslexics_bpkwq.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7jkOgI3uN5SUG3GvrS20JG9PJ0EEbIvjCRowWsk4lbMeIVhaxFdL88mXJnttRQ2gTkrhiNkd16CwDBxAF2ykDFdM5ck46w3C4isTWc4JJWEUO9MzxkxRUV_7Lzohq5vOXx0xhhW7KKfI/s200/apps_for_dyslexics_bpkwq.jpg" width="166" /></a>Mobile applikasjoner og daglige visuelle aktiviteter kan oppmuntre barn med dysleksi til å lese, sier Lenin Grajo Ed.M., instruktør for yrkesmessig vitenskap og ergoterapi ved Saint Louis Universitet.<br />
<br />
<b>"Min oppfattelse er at det i Norge er stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett."</b><br />
<b><br /></b>
Jeg tenker at pedagogiske mobile applikasjoner er et forsømt områder i den norske språk- og leseopplæringen. Finnes ikke mye norske Android/iOS apps som er beregnet for språklig læring eller leseopplæring, særlig om man sammenligner seg med USA. Min oppfattelse er at vi i Norge har stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av norske pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett. Jeg vet faktisk ikke om noen applikasjoner til dette formål i skrivende stund. Hvis noen lesere vet om noen, tar jeg gjerne imot kunnskap.<br />
<br />
Les mer: <a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2012/11/121112095945.htm">http://www.sciencedaily.com/releases/2012/11/121112095945.htm</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-77769670599480902482012-11-10T08:53:00.001+01:002012-11-10T08:53:53.497+01:00Aktiviteter for å oppmuntre tale- og språkutvikling<b>- en guide for foreldre, førskolelærere, logopeder og andre fagpersoner som er i kontakt med barn fra 0-6 år.</b><br />
<b><br /></b>
Her kommer en haug med forslag. Mitt pedagogiske tips til deg er å velge ut to punkt som du skal fokusere på, så kan du heller komme tilbake å prøve andre punkt senere. Lykke til!<br />
<h3>
Fra fødsel til 2 år</h3>
<div>
<ul><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPlxdMlAe4MlBmwEtAqbROtIuZGJMXYOyqeGAvMkvJWMy67Z7IvktCvzfbDXBiXtL2Z2mjw04XZZlcU9_MkKyM83bsmFx5sy66MLnxNJL3Er0pKXZ9-yYVwQFWK-NFc42iPvOjSwsel30/s1600/kommunikasjon.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; display: inline !important; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPlxdMlAe4MlBmwEtAqbROtIuZGJMXYOyqeGAvMkvJWMy67Z7IvktCvzfbDXBiXtL2Z2mjw04XZZlcU9_MkKyM83bsmFx5sy66MLnxNJL3Er0pKXZ9-yYVwQFWK-NFc42iPvOjSwsel30/s200/kommunikasjon.jpg" width="132" /></a>
<li>Oppmuntre barnet til å lage vokal- og konsonantlignende lyder som "ma", "da", og "ba".</li>
<li>Forsterk barnets tale- og kommunikasjonsforsøk ved å opprettholde øyekontakt, respondere på tale, og imitere vokaliseringer ved bruk av ulike mønstre og ulik vektlegging.</li>
<li>Imiter babyens latter og fjesuttrykk.</li>
<li>Lær babyen å imitere dine handlinger, f.eks å klappe med hender, kaste kyss, og spille fingerspill som "mos-en-kake", "titt-tei" og "lille petter edderkopp".</li>
<li>Prat mens du bader, mater og kler på babyen. Prat om det du gjør, hvor du går, og hva du vil gjøre når du kommer frem, samt hvem og hva du vil se.</li>
<li>Identifiser farger.</li>
<li>Tell elementer.</li>
<li>Bruk gester som å vinke farvel for å hjelpe med å formidle mening.</li>
<li>Introduser dyrelyder for å assosiere lyder med en spesifikk mening: "Hunden sier voff-voff".</li>
<li>Anerkjenn barnets forsøk på å kommunisere.</li>
<li>Utvid enkeltord som babyen din bruker: "Her er Mamma. Mamma er glad i deg. Hvor er babyen? Her er babyen".</li>
<li>Les til barnet ditt. Noen ganger kan lesing rett og slett være å beskrive bildene i en bok uten å lese de skrevne ordene. Velg bøker som er solide og har store fargerike bilder som ikke er for detaljerte. Spør også barnet spørsmål som "Hva er dette?" og forsterk navngivning og peking på kjente objekter i boken.</li>
</ul>
<div>
<h3>
Fra 2 til 4 år</h3>
</div>
</div>
<div>
<ul>
<li>Vær et godt taleforbilde - ha en klar og enkel uttale som er enkel for ditt barn å herme etter.</li>
<li>Repeter hva ditt barn sier, slik at du viser din forståelse. Bygg på og utvid det barnet sier. "Vil du ha juice? Jeg har juice. Jeg har eplejuice. Vil du ha eplejuice?"<a name='more'></a></li>
<li>Bruk barnevennlig tale kun når det er nødvendig for å få frem meningen i beskjeden, og når den blir etterfulgt av voksenord: "Det er tid for nam-nam. Nå skal vi ha middag".</li>
<li>Lag en utklippsbok av favorittting eller andre kjente ting ved å klippe ut bilder. Grupper dem i kategorier, for eksempel ting å ri på, ting du spiser, ting til dessert, frukt, ting å leke med. Lag "teite" bilder ved å mikse og matche bildene. Lim et bilde av en hund bak rattet på en bil. Snakk om hva som er galt med bildet og måter å "fikse" det. Telle elementer avbildet i boken.</li>
<li>Hjelp barnet ditt å forstå og stille spørsmål. Spille ja-nei spillet. Still spørsmål som "Er du en gutt?" "Er du Morten?" "Kan en gris fly?" Oppmuntre barnet til å lage spørsmål og prøve å lure deg.</li>
<li>Still spørsmål som krever et valg. "Vil du et eple eller en appelsin?" "Vil du ha røde eller blå skjorte?"</li>
<li>Utvid ordforrådet. Nevn kroppsdeler og identifiser hva du gjør med dem. "Dette er min nese. Jeg kan lukte blomster, brownies, popcorn, og såpe."</li>
<li>Syng enkle sanger og repeter barnerim for å vise rytmen og mønsteret av tale.</li>
<li>Plasser kjente objekter i en beholder. La barnet ditt fjerne gjenstanden og fortelle deg hva det heter og hvordan du bruker den. "Dette er min ball. Jeg kan sprette den. Jeg kan leke med den."</li>
<li>Bruk fotografier av kjente mennesker og steder, og gjenfortelle hva som skjedde eller gjøre opp en ny historie.</li>
</ul>
<h3>
Fra 4 til 6 år</h3>
</div>
<div>
<ul>
<li>Hvis mulig, gi full oppmerksomhet når barnet begynner en samtale.</li>
<li>Sørg for at du har ditt barns oppmerksomhet før du snakker.</li>
<li>Erkjenne, oppmuntre og rose alle forsøk på å snakke. Vis at du forstår ordet eller uttrykket ved å bekrefte anmodningen hvis nødvendig.</li>
<li>Gi en pause etter du har pratet. Dette gir barnet ditt en sjanse til å fortsette samtalen.</li>
<li>Fortsette å bygge vokabular. Innføre et nytt ord og tilby dets definisjon, eller bruke den i en sammenheng som er lett å forstå. Dette kan gjøres på en overdreven, humoristisk måte. "Jeg tror jeg vil kjøre bilen til butikken. Jeg er for sliten til å gå."</li>
<li>Snakk om romlige relasjoner (fornavn, mellomnavn, først og sist, høyre og venstre) og motsetninger (opp og ned, og på).</li>
<li>Tilby en beskrivelse eller ledetråder, og la barnet identifisere hva du beskriver: "Vi bruker den til å feie gulvet" (en sopelime). "Det er kaldt, søtt og godt til dessert. Jeg liker jordbær" (iskrem). [<a href="http://www.tactic.net/product.php?Product_number=01447&lang=NO">Spill ALIAS fra 5 års alder</a>]</li>
<li>Arbeid med forming og å forklare kategorier. Identifiser ting som ikke hører hjemme i en gruppe med lignende objekter: "En sko hører ikke med et eple og en appelsin fordi du ikke kan spise det, det er ikke runde, det er ikke en frukt."</li>
<li>Hjelp barnet ditt å følge to-og tre-trinns instruksjoner: ". Gå på rommet ditt, og gi meg boken"</li>
<li>Oppmuntre barnet til å gi retninger. Følge hans eller hennes retninger som han eller hun forklarer hvordan å bygge et tårn av blokker.</li>
<li>Spille spill med barnet ditt som "huset". Utveksle roller i familien, med utgir seg for å være barn. Snakke om de ulike rom og møbler i huset.</li>
<li>TV kan også være et verdifullt verktøy. Snakk om hva barnet ser på. Ha ham eller gjette henne hva som kan skje neste. Snakk om tegnene. Er de glade eller triste? Be barnet ditt fortelle deg hva som har skjedd i historien. Spille en scene sammen, og utgjør en annen slutt.</li>
<li>Dra nytte av daglige aktiviteter. For eksempel, mens du er på kjøkkenet, oppmuntre barnet ditt til å nevne de redskapene du trenger. Diskuter maten på menyen, deres farge, tekstur og smak. Hvor kommer maten fra? Hvilke matvarer liker du? Som misliker du? Hvem vil rydde opp? Vektlegge bruk av preposisjoner ved å spørre ham eller henne til å sette serviett på bordet, i fanget, eller under skjeen. Identifiser hvilke servietter ulike personer tilhører: "Det er min serviett." "Det er pappa." "Det er John."</li>
<li>Når dere er ute å handler kan dere prate om hva du vil kjøpe, hvor mange du trenger, og hva du vil gjøre. Diskuter størrelsen (stor eller liten), form (lang, rund, firkantet), og vekt (tung eller lett) av pakkene.</li>
</ul>
</div>
<div>
Kilde: <a href="http://www.asha.org/public/speech/development/parent-stim-activities.htm">http://www.asha.org/public/speech/development/parent-stim-activities.htm</a></div>
<div>
<ul style="background-color: #e9f4fb; color: #333333; font-family: Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 18px; list-style: none; margin: 0px 0px 1em 1em; padding: 0px 0px 0px 1.4em;">
<li></li>
</ul>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-56624068764344400092012-11-10T08:53:00.000+01:002012-11-10T10:04:48.069+01:00Studieteknikk - for det du vil lære godt<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg7oF2HWbn9my-hZLPD6wDTGfSzlMl2KXqj3Gg6BEdlITxI1L5fSYsEo9UMV9HzOgpCLLW-GCOQlUwpxVm_OpgVyY4TQdWS1suLGFa_8tvs9DmnieqG5aWsNODwzIgIbA6pZVG4M5s394/s1600/studieteknikk.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg7oF2HWbn9my-hZLPD6wDTGfSzlMl2KXqj3Gg6BEdlITxI1L5fSYsEo9UMV9HzOgpCLLW-GCOQlUwpxVm_OpgVyY4TQdWS1suLGFa_8tvs9DmnieqG5aWsNODwzIgIbA6pZVG4M5s394/s320/studieteknikk.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="background-color: white; color: black; font-family: Arial; font-size: x-small;">SQ3R-metoden ble introdusert i 1946 i Francis Pleasant Robinsons bok «Effective Study». </span><span style="background-color: white; color: black; font-family: Arial; font-size: x-small;">SQ3R står for survey, question, read, recite, og review:</span><br />
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><br /></span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><strong>Survey</strong>: Skumles kapitlene og få en oversikt over hva som er viktigst. Lag et mentalt kart over layouten i boka, og skriv ned alle ord som er uthevet, overskrifter og bildetekster.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><strong>Question</strong>: Still deg selv spørsmål om hva du vil få ut av lesingen mens du skummer gjennom pensumboka. Snu overskriftene om til spørsmål.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><strong>Read</strong>: Les, stopp og noter samt still deg selv spørsmål underveis. Dette hjelper deg når du senere skal gi mening til det du har lest.</span></div>
<div style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><strong>Recite</strong>: Når du er ferdig med et kapittel, ha en minitest for deg selv. Hva kan du, og hva bør du lese igjen?</span></div>
<div style="background-color: white;">
<div style="color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<span style="color: black;"><strong>Review</strong>: Gjør dette steget en dag etter de andre. Se på spørsmålene du har skrevet ned – kan du svare på de uten problemer?</span></div>
<div style="color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<br /></div>
<div style="color: #222222; font-family: Arial; font-size: small;">
<b>Se mer</b>: Robinson, F. P. (1970). Effective Study (4th edition). New York: Harper & Row.</div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-18739892462238373852012-11-01T14:49:00.002+01:002012-11-01T15:12:59.167+01:00Språkvansker undervurdert hos barn med ADHD?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM9CZKwJho4b96CFNN_nOMoejMRzii8Q5ihx3mBRXF0sH2v0W-jOYXOHIjI02yh63NFQ6TDmXsqHpMNEHW6aDVIaYywiPMbvv9YUJQu183UmnaX6DR4QtpA7rOZZWI_jMTDQd8iwOYyhY/s1600/Adhd.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgM9CZKwJho4b96CFNN_nOMoejMRzii8Q5ihx3mBRXF0sH2v0W-jOYXOHIjI02yh63NFQ6TDmXsqHpMNEHW6aDVIaYywiPMbvv9YUJQu183UmnaX6DR4QtpA7rOZZWI_jMTDQd8iwOYyhY/s1600/Adhd.jpg" /></a></div>
Man vet idag at språket er svært viktig for sosial og intellektuell utvikling. Språk (både verbalt og nonverbalt) er for de fleste av oss hovedredskapet for mellommenneskelig kommunikasjon. <b>Vi vet at kommunikasjonsvansker, vansker med å forstå og/eller gjøre seg forstått, oppleves utrolig frustrerende</b> - noe mange barn strever med. Derfor er det helt essensielt å støtte barn med språkvansker.<br />
<br />
En relativ ny studie gjennomført ved Universitetet i Bergen antyder at språkvansker hos barn med ADHD er mer prekært for enn tidligere antatt. <b>Studien viser at disse barna har svekket språkforståelse og dårligere håndtering av språk i sosiale situasjoner sammenlignet med typiske barn</b>.<br />
<br />
<i>"Det blir gjerne et for ensidig fokus på atferden til barn med ADHD. Ved at språk nedprioriteres, kan problemer med kommunikasjon forverres senere, særlig i skolesituajsoner." </i>Det sier forsker og logoped Wenche Andersen Helland ved Helse Fonna, og Statped Vest i Bergen, til<a href="http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/338341"> forskning.no</a>.<br />
<br />
Mer spesifikt ser det ut til at barn med ADHD har i større grad enn andre vansker med å uttrykke seg sammenhengende og presist, forstå hva andre sier og oppfatte nyanser i språket (jfr. forskning.no). Noe som forøvrig er interessant er at den rent språklige strukturen - det å lære seg riktig setningsoppbygning, samt å uttale ord riktig, ikke er like problematisk. <b>Kanskje det er derfor det har vært lite fokus på språkvansker hos barn med ADHD tidligere - fordi vanskene ikke er umiddelbart synlig og hørbart siden syntaks og uttale er intakt?</b><br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b>"Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt?</b> "</span><br />
<br />
Det at språkvansker ser ut til å være så sentralt hos mange barn med ADHD tilsier også at språklig vurdering og intervensjon bør igangsettes. <b>Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt?</b> Hill (2000) påpeker nettopp dette i sin artikkel der han diskuterer logopedens rolle ved kartlegging og tiltak hos barn med ADHD.<br />
<br />
<b>Litteratur:</b><br />
<br />
<ul>
<li><span style="font-size: x-small;">Helland WA, Posserud MB, Helland T, Heimann M, Lundervold AJ. Language Impairments in Children With ADHD and in Children With Reading Disorder.Journal of Attention Disorders. 2012, 16. oktober, publisert på nett.</span></li>
<li><span style="font-size: x-small;">Helland,WA, Helland, T og Heimann, M. Language Profiles and Mental Health Problems in Children With Specific Language Impairment and Children With ADHD. Journal of Attention Disorders 1087054712441705, Publisert på nett 27.04. 2012</span></li>
<li><span style="font-size: x-small;">G. P. Hill. A role for the speech-language pathologist in multidisciplinary assessment and treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Journal of Attention Disorders, August 2000; vol. 4, 2: pp. 69-79.</span></li>
<li><span style="font-size: x-small;">http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/338341</span></li>
</ul>
<br />
<br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-87448566082556569422012-10-30T10:45:00.001+01:002012-11-01T15:05:45.258+01:00Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV-uDtUukdPxXB1vcFWwyOWkzE4fQEF-hBebuOU_C7EIK2P0r9whBWf91GqCcMtBGeUd_3LaoI8_iAJcyq34av-VKs9L0Xhyphenhyphenq-yzrpfxnYjGX39Ok8x0Mv_ZFqxUFalQi-JPD5KXRkEAA/s1600/7D88DBC861A2471EB3BF336EDE503496.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV-uDtUukdPxXB1vcFWwyOWkzE4fQEF-hBebuOU_C7EIK2P0r9whBWf91GqCcMtBGeUd_3LaoI8_iAJcyq34av-VKs9L0Xhyphenhyphenq-yzrpfxnYjGX39Ok8x0Mv_ZFqxUFalQi-JPD5KXRkEAA/s200/7D88DBC861A2471EB3BF336EDE503496.jpg" width="200" /></a></div>
I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.<br />
<br />
<b>Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme.</b> <b>Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.</b><br />
<br />
<i>"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," </i>sa studieforfatter Sally Rogers til <a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm">sciencedaily </a>(professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).<br />
<br />
Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.<br />
<b><br /></b>
<b>Litteratur:</b><br />
<br />
<ul>
<li><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm">http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm</a></li>
<li><i><span style="font-size: x-small;">Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018</span></i><span style="font-size: x-small;"><i><br /></i></span>Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".</li>
<li> <i><span style="font-size: x-small;">Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003</span></i></li>
</ul>
<br />
<div>
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-15351965259719501912012-10-29T14:01:00.000+01:002012-10-29T14:01:31.068+01:00Eget "aktivitetssenter" for empati i hjernen?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEV20qFhVVC8F63ZstAiKOX9NvyJiIPhY7XCHeoIdwM7cCCLQ5urejjQPWLxb0jWBo3o_f2FArgvoFNHOvgTXs6OT6bbotdMi6mycVK8lB2SyfCOJwI_hlKYrisJzftgA7Sw_uYW5YpHI/s1600/images.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEV20qFhVVC8F63ZstAiKOX9NvyJiIPhY7XCHeoIdwM7cCCLQ5urejjQPWLxb0jWBo3o_f2FArgvoFNHOvgTXs6OT6bbotdMi6mycVK8lB2SyfCOJwI_hlKYrisJzftgA7Sw_uYW5YpHI/s200/images.jpg" width="200" /></a></div>
I følge en studie gjennomført i Mount Sinai School of Medicine i New York er det for første gang funnet ut at et spesifikt område i hjernen er knyttet til prosessering av empati. Området kalles anterior insular cortex og skal i følge studien være et "aktivitetssenter" for menneskelig empati.<br />
<br />
Området anterior insular cortex ligger, slik jeg ser på det skrivende stund, mistenkelig nærme superior temporal sulcus - som er nevnt i et <a href="http://hjernefakta.blogspot.no/2012/08/auditiv-sosial-persepsjon-hos-personer.html">tidligere innlegg om autisme og auditiv sosial persepsjon</a>. Er det mulig å tenke sammenhenger her?<br />
<br />
Det som er interessant er at professor ved Department of Neuroscience Mount SinaiPatrick Patrick R. Hof påpeker nettopp dette: "Now that we know the specific brain mechanisms associated with empathy, we can translate these findings into disease categories and learn why these empathic responses are deficient in neuropsychiatric illnesses, such as autism."<br />
<br />
Det er virkelig interessant å følge med på nevroforskning i form av hjerneavbildinger for tiden. Tror vi har mye spennende i vente fra denne forskningen.<br />
<br />
<b>Litteratur</b>:<br />
<i><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px;">X. Gu, Z. Gao, X. Wang, X. Liu, R. T. Knight, P. R. Hof, J. Fan. </span><strong style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px;">Anterior insular cortex is necessary for empathetic pain perception</strong><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px;">. </span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px;">Brain</span><span style="background-color: white; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px;">, 2012; 135 (9): 2726 DOI: </span><a href="http://dx.doi.org/10.1093/brain/aws199" style="background-color: white; color: #000099; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px; text-decoration: none;" target="_blank">10.1093/brain/aws199</a> se også: </i><a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm"><i>http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm</i></a>Unknownnoreply@blogger.com29tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-70761430026118258092012-10-23T12:06:00.000+02:002012-10-29T13:21:23.898+01:00Hippocampus: Hukommelsens generator?<br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Gray739-emphasizing-hippocampus.png/200px-Gray739-emphasizing-hippocampus.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2e/Gray739-emphasizing-hippocampus.png/200px-Gray739-emphasizing-hippocampus.png" /></a>Et svensk studie som kanskje flere av dere har lest fant nylig ut at hjernen fysisk vokser i volum ved intensiv språklæring.<br />
<br />
Mer spesifikt er det hippocampus, en dypereliggende struktur i hjernen, som vokser. I denne strukturen foretas blant annet midlertidig lagring av minner før de lagres fullstendig andre steder i hjernen. </div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
Hippocampus er svært dyktig til å lære ting som kun har hendt en gang, når resten av hjernen vanligvis har behov for flere repetisjoner for å lære noe. Forskere tror at denne strukturen lærer ting "når det skjer", og hvis den får mulighet, repeterer disse tingene ved å sende tilbake beskjeden til resten av hjernen - nesten som en lærer. Tidligere trodde man at hippocampus bare lærte bort når vi sov. Nyere studier har imidlertid sett at denne strukturen lærer opp hjernen (dvs. sender repeterende informasjon til andre kortikale områder) mens en er i våken tilstand.</div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
Disse funnene antyder at hjernen ikke bare er aktiv når man blir vist noe eller fokuserer, men også driver læringsprosess når man gir hjernen litt nedetid. Dette kan bety potensielt mye, særlig i vår moderne verden hvor det skubbes inn informasjon til våre hoder uten at man får tid til å sortere inntrykkene. Siden disse studiene jeg her snakker om er gjort på rotter, kan man ikke direkte oversette disse funnene til mennesker. Men Loren Frank (Carr et al., 2011) mener det ville vært overraskende om nedetiden ikke påvirker læring også hos mennesker.</div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
For de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut mer av Loren Frank sin forskning her: <a href="http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html">http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html</a></div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<span style="font-size: x-small;">Carr MF, Jadav S, Frank LM. (2011) Hippocampal replay in the awake state: a potential physiological substrate of memory consolidation and retrieval. Nature Neuroscience. Jan 26;14:147-153.</span></div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<span style="font-size: x-small;">Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.</span></div>
<br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-42632248529422619882012-10-16T11:17:00.004+02:002012-10-18T13:48:24.718+02:00Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?<br />
Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language <a href="http://eprints.aston.ac.uk/15844/">http://eprints.aston.ac.uk/15844/</a>.<br />
<br />
Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.<br />
<br />
Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.<br />
<br />
Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i <a href="http://eprints.aston.ac.uk/15844">forskningsartikkelen</a>, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.<br />
<br />
Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.<br />
<br />
<b>God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?</b><br />
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.<br />
<br />
Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?<br />
<br />
Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!<br />
<br />
Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:<br />
The Guilford Press<br />
<br />
Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.<br /><br />Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.<br /><br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-53790672581879385642012-10-09T23:15:00.003+02:002012-10-09T23:15:46.448+02:00Er språk egentlig en risikofaktor for stamming?Kom over en svært interessant artikkel av den kjente forskeren Edmund Yairi som stiller spørsmålstegn ved oppfatningen om hvorvidt svakt språk er risikofaktor for stamming. Les den her: <a href="http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0">http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-46930090650559746062012-10-09T20:04:00.002+02:002012-10-09T20:04:43.911+02:00Synet - underprioritert i spesialpedagogisk teori?Jeg fikk plutselig ånden over meg til å kommentere på en artikkel på forskning.no om synets faktor ved atferdsproblemer, dysleksi og lærevansker. Se: <a href="http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335379" style="-webkit-composition-fill-color: rgba(175, 192, 227, 0.230469); -webkit-composition-frame-color: rgba(77, 128, 180, 0.230469); -webkit-tap-highlight-color: rgba(26, 26, 26, 0.292969);">http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335379</a><br />
<br />
En person i kommentarfeltet hevdet at forfatteren mente at dysleksi kan være forårsaket av dysleksi - noe personen var uenig i. Her kommer min kommentar:<br />
<br />
<br />
<div style="background-position: 0px 50%; border: 0px; float: none; margin-bottom: 1em !important; padding: 0px !important; text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><i>"Det finnes ulike definisjoner på dysleksi. Men metastudier av dysleksiforskning viser at vansker med den fonologiske biten av språket er sentral del av "dysleksifenomenet" (jfr. Khami & Catts). Det er også god evidens for at dysleksi er arvelig (jfr. Hulme & Snowling). Sett i lys av dette er det ulogisk å argumentere for at synet forårsaker dysleksi, som du nevner.</i></span></div>
<div style="background-position: 0px 50%; border: 0px; float: none; margin-bottom: 1em !important; padding: 0px !important; text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><i>Så vidt jeg kan se sies det ikke direkte her at synsvansker kan føre til dysleksi, men at vanskene kan føre til lese- og skrivevansker - som er en mer generell term og derfor kan innebære så mangt.</i></span></div>
<div style="background-position: 0px 50%; border: 0px; float: none; margin-bottom: 1em !important; padding: 0px !important; text-align: -webkit-auto;">
<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0);"><i>Samtidig kan jeg forsåvidt se at det kan tolkes på denne måten - da det i innledningen står at noen har fått dysleksi i stedet for synsvansker"</i></span></div>
<br />
<br />
Gjerne kommenter om du har refleksjoner rundt temaet eller annen forståelse av dysleksibegrepet.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-18984024184637133062012-10-07T12:08:00.000+02:002012-10-25T13:16:52.597+02:00Hjerneutvikling hos tenåringer/unge voksne<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Alle som jobber med tenåringer burde sjekke ut disse tre videoene. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/Hl-R5vtERj8?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/4e1j3OXlKss?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/inKprzgu56g?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-44846826052244414232012-09-28T11:17:00.001+02:002012-09-28T11:18:36.746+02:00Hjernen til en tenåring<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/4-9sjvitKWA?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-50139512655260200772012-09-23T09:31:00.000+02:002012-09-24T11:17:13.637+02:00Ulike aspekter ved hukommelse - the basics <i>Fra å huske en venns ansikt til å finne ut hvor man har lagt nøklene, har hukommelsens handlinger har mange aspekter.</i><o:p></o:p><br />
<br />
Vår evne til å lære og bevisst huske hverdagsfakta og hendelser er det som kalles deklarativt minne. Hjerneavbildninger med fMRI har identifisert et stort nettverk av områder i hjernebarken som arbeider sammen med <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Hippocampus"><span style="color: blue;">hippocampus </span></a>for å støtte <b>deklarativt minne</b>. Disse kortikale områdene spiller en sentral rolle i komplekse aspekter av persepsjon, bevegelse, følelser, og kognisjon, hvor de bidrar til de opplevelsene og erfaringene som er fanget i det deklarative minnet.<br />
<br />
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6V2cUPFRExu1adqAtJV-WmZkezrmcXy9YjsewNwB7wala3H0YxE6-qNX7zPMy4lfJe6o6UK98m_XLRcdM2w_CITPyGfa606DIELTjQYvoczpKzsjawsrPfe_PWkn7ax2N0R3sHMDyD6g/s1600/LearningMemory.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; cssfloat: left; cssfloat: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" hea="true" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6V2cUPFRExu1adqAtJV-WmZkezrmcXy9YjsewNwB7wala3H0YxE6-qNX7zPMy4lfJe6o6UK98m_XLRcdM2w_CITPyGfa606DIELTjQYvoczpKzsjawsrPfe_PWkn7ax2N0R3sHMDyD6g/s200/LearningMemory.jpg" width="200" /></a>Når vi får nye stimuli, går informasjonen først gjennom arbeidsminnet, som er en midlertidig form av deklarativt minne. <b>Arbeidsminne</b> er avhengig av prefontallappen så vel som andre cerebrale kortikale (hjernebark) områder. [Enkelt forklart kan man si at kortikale områder behandler bevisst informasjon, mens subkortikale områder behandler ubevisst informasjon]. Bestemte områder i prefontal korteks støtter eksekutive funksjoner som øving, valg, og overvåking av informasjon som hentes fra langtidsminnet. For å betjene disse eksekutive funksjonene hjelper bakre kortikale områder til å kode, vedlikeholde, og hente bestemte typer av informasjon - visuelle bilder, lyder og ord - eksempelvis hvor viktige hendelser har skjedd.<o:p></o:p></div>
<br />
<b>Semantisk minne</b> er en form for deklarativt minne som inkluderer generelle fakta. Selv om forskere bare begynner å forstå organiseringen av områder i hjernebarken som er involvert i semantisk minne, ser det ut til at ulike kortikale nettverk er spesialisert til å prosessere spesifikke typer informasjon som fjes, hus, handlinger, språk og mange andre kategorier av kunnskap.<o:p></o:p><br />
<br />
Våre minner som inneholder spesifikke personlige erfaringer som skjedde ved et bestemt sted og en bestemt tid kalles <b>episodisk minne</b>. Områdene i den mediale tinninglappen spiller antageligvis en viktig tjenerrolle i den begynnende prosessering og lagring av disse minnene. Studier har vist at forskjellige deler av "parahippocampal" området spiller en viktig rolle i prosesseringen av "hva", "hvor" og "når" informasjon om spesifikke hendelser. Hippocampus linker disse elementene til et episodisk minne. Disse linkene blir igjen integrert tilbake til de ulike områdene i hjernebarken som er ansvarlige for hver type av informasjon.<o:p></o:p><br />
<br />
Ikkedeklarativt minne, eller <b>proseduralt minne</b> (<a href="http://hjernefakta.blogspot.no/2012/09/spesifikke-sprakvansker-vansker-med.html">som tidligere nevnt ift. spesifikke språkvansker</a>), som er kunnskapen om hvordan man gjør ting, er uttrykt ved dyktig atferd og lærte vaner - som krever prosessering av basalgangen og lillehjernen. Lillehjernen er spesifikt involvert i motoriske oppgaver som involverer koordinert timing. Amygdala ser ut til å spille en sentral rolle i emosjonelle aspekter av hukommelse, som kobler emosjonelle følelser til ellers nøytrale stimuli og hendelser. Uttrykket av emosjonelle minner involverer også hypotalamus og det sympatiske nervesystemet, som begge støtter emosjonelle reaksjoner og følelser. Med andre ord ser det ut som at hjernen prosesserer ulike typer minner på ulike måter.<o:p></o:p><br />
<br />
<b>Logopedisk relevans</b><o:p></o:p><br />
Dette innlegget skrev jeg først og fremst på bakgrunn av egen interesse. Når det gjelder hukommelse tenker jeg - hvor er det ikke relevant? Det er bakgrunnen for at man kan leve sammen - og ikke minst - grunnlaget for å lære. Så hukommelse har selvsagt relevans for det logopediske fagfeltet. Mer spesifikt vet man litt om at en del personer som stammer lærer seg sekundæratferd ved klassisk og operant betinging. Mange som stammer får en betinget flukttreaksjon (unngåelsesatferd), som vil si at man forsøker å komme seg ut av stammeøyeblikket fordi det tidligere er forbundet med ubehag. Amygdala kan se ut til å spille en rolle her. Viser også til den tidligere <a href="http://hjernefakta.blogspot.no/2012/09/spesifikke-sprakvansker-vansker-med.html">innlegget </a>om spesifikke språkvansker og proseduralt minne.<o:p></o:p><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-9801994917497803152012-09-19T19:28:00.001+02:002012-09-19T19:31:01.350+02:00Cognitive bias (irrasjonalitet) | Del 1Jeg har i de siste månedene fascinert meg over at menneskehjernen ofte tenker svært irrasjonelt - til og med når den konsentrerer seg om å tenke rasjonelt. Ettersom jeg har lest litt om det som kalles <i><a href="http://www.sciencedaily.com/articles/c/cognitive_bias.htm">cognitive bias</a> </i>legger jeg oftere og oftere merke til tankefeil hos meg selv og andre. Det som er fint med å kunne litt teori om dette er at man kan unngå disse unødvendige irrasjonalitetene.<br />
<div>
<div>
<a href="http://nirmukta.com/wp-content/uploads/2011/11/confirmation.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://nirmukta.com/wp-content/uploads/2011/11/confirmation.png" width="174" /></a></div>
<div>
En kognitiv bias er et mønster av avvik i tankevurdering som oppstår i spesielle situasjoner, som fører til perseptuelle (sansemessige) forvrengninger, unøyaktig vurdering, ulogisk tolkning, eller det som på folkemunne kalles for irrasjonalitet.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Tankefeil som jeg har sett en del ganger på debattforum er blant annet Donning-kruger syndrom og Backfire effect. Backfire effect opplever jeg heller ikke så sjeldent i diskusjoner (må vel innrømme at disse også forekommer hos meg selv i blant). </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Litt enkelt forklart dreier <b>Donning-kruger effect</b> om 1. tendensen til å overvurdere egne evner. 2. mangelen på å gjenkjenne genuine ferdigheter hos andre. 3. det å ikke oppdage egen ekstrem inkonsistens i argumentasjon. 4. å ikke gjenkjenne og goda tidligere manglende ferdighet, hvis man har vært eksponert til trening for denne ferdigheten.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Backfire effect </b>er når en person blir utfordret med evidens (bevis) som utfordrer det opprinnelige synspunktet og avviser disse bevis. Ikke nok med det, men de utfordrende bevisene gjør at man tror sterkere på sitt opprinnelige synspunkt enn før. Flere enn meg som får assosiasjoner med politikere eller kostholdsdiskusjoner i media?</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Synes forøvrig Dr. Jim Taylor skrev en<a href="http://www.huffingtonpost.com/dr-jim-taylor/cognitive-biases_b_896421.html"> interessant artikkel </a>om cognitive bias der han hevder at disse teoriene viser at common sense ikke er til å stole på. Sunn fornuft eller sunt bondevett er, for all del, nyttig i mange sammenhenger. Vi trenger da ikke forskning for alt her i verden. Men Taylor har absolutt gode poeng!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dagens oppfordring fra meg er derfor: <b>Bli bevisst på tankefeilene dine også så blir du kanskje litt mer rasjonell :)</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="background-color: white; font-family: sans-serif; font-size: 13px; line-height: 19.200000762939453px;"></span>
</div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-13841730432825266652012-09-14T10:12:00.002+02:002012-09-14T10:13:02.908+02:00Illustrasjon av hjernen når den tenker<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/5Zbai4kWea8?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-34764226560647419092012-09-13T14:46:00.001+02:002012-09-13T15:01:59.004+02:00Spesifikke språkvansker - vansker med prosedural minnefunksjon?Dette blogginnlegget anbefales først å fremst å leses hvis du har litt kunnskap om SSV. <br />
<br />
Hvis man har har studert spesifikke språkvansker (SSV) vet man at "fenomenet" ikke består av enkle og entydige karakteristikker, og mye kan sies om diagnosen. Noe vi vet er ihvertfall at mange barn med SSV - (kanskje de fleste?) - har morfologiske vansker (se f.eks <a href="https://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/sprakvansker/vansker/spesifikke-vansker/smakebit/index.html">Bjerkan</a>).<br />
<br />
Artikkelen jeg har sett litt på bærer følgende overskrift: <strong>Working, declarative and procedural memory in specific language impairment</strong>.<br />
<em>"According to the Procedural Deficit Hypothesis (PDH), abnormalities of brain structures underlying procedural memory largely explain the language deficits in children with specific language impairment (SLI)."</em><br />
<br />
Jeg har prioitert å ikke gå dypt ned i denne artikkelen foreløpig, men slik jeg tolker den etter kjapp gjennomlesning antyder den at svekkelse i den verbale <a href="http://psychology.about.com/od/pindex/g/procedural-memory.htm">prosedurale minnefunksjonen</a> kan være årsaken til grammatiske vansker hos barn med SSV. En slik argumentasjon virker, slik jeg tolker den i skrivende stund, også logisk med tanke på at morfologien dreier seg om språkets formregler - og er i så måte en "prosedyrisk" ferdighet. Alt i alt synes jeg det er en artikkel som er verdt å ha med seg "i bakhodet" - om ikke annet.<br />
<br />
Last ned gratis om du er logget inn på UiO: <a href="http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010945211001705">http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010945211001705</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-40074107923339036862012-09-06T17:17:00.000+02:002012-09-07T10:58:33.137+02:00Talestemmen representerer hele hjernen!<br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<img height="135" src="http://img.webmd.com/dtmcms/live/webmd/consumer_assets/site_images/articles/image_article_collections/anatomy_pages/brain2.jpg" width="200" /></div>
<div>
Som vi <a href="http://hjernefakta.blogspot.no/2012/08/kan-talestil-si-noe-om-emosjoner-og.html">tidligere også har sett på</a>, er det et bredt spekter av karakteristiske personlige kjennetegn som kommer frem i vår talestemme. <b>Det er virkelig bemerkelsesverdig at kognitive prosesser fra hele hjernen i interaksjon er uttrykt gjennom den menneskelige stemmen</b> - noe vi nå skal se litt nærmere på.<br />
<br />
Enhver vokal ytelse krever en kompleks orkestrering fra vokalapperatet, som igjen er sterkt påvirket av hjerneaktivitet i store deler av hjernen. Subkortikale system (under hjernebarken), inkludert det<a href="http://snl.no/.sml_artikkel/limbiske_system"> limbiske system</a> av hjernen danner holdninger, humør, og følelser som blir representert i talestemmen. Tinninglappen og isselappen akkumulerer minner og fakta som leder til tro og antagelser, som også influerer tonehøydekonturer og aksent, talehastighet, lydstyrke og andre vokale attributter. Intensjoner, mål og motorisk programering blir hovedsaklig forvaltet av frontallappsystemene i et sirkulært samarbeid med den subkortikale kjerne - som bidrar til enhver vokalisering. <b>Fascinerende, ikke sant?</b><br />
<br />
Hvis noen skulle være ytterligere interessert kan det være jeg vil skrive mer konkret om hva vi vet fra ulike nevrologiske studier basert på hjerneavbildninger med blant annet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Functional_magnetic_resonance_imaging">fMRI</a> og <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/PET_scan">PET</a>.<b> </b><br />
<b><br /></b><span style="background-color: white; color: #262626; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: xx-small; line-height: 14px;">Kilde: Foundations of Voice Studies - An Interdisciplinary Approach to Voice Production and Perception,</span><br />
<span style="background-color: white; color: #262626; font-family: Georgia, Utopia, 'Palatino Linotype', Palatino, serif; font-size: xx-small; line-height: 14px;">Jody Kreiman and Diana Sidtis (2011).</span> </div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-25056958145717278892012-09-04T13:25:00.002+02:002012-09-04T13:25:40.965+02:00Artikkelanbefaling for afasiinteresserteTittel: Pårørendes opplevelse av kommunikasjon og logopeditjenesten ved afasi (min oversettelse)<br />
<br />
På bakgrunn av sine studier om hvordan nærmeste pårørende opplever kommunikasjonen og logopedtjenesten ved afasi anbefaler de svenske artikkelforfatterne at logopeder arbeider mer med <em>funksjonell kommunikasjonstrening</em> og <em>kommunikasjonspartnertrening</em> i tillegg til opptrening av språkevner.<br />
<br />
Anbefaler å lese artikkelen for dem som arbeider med afasiklienter med pårørende. Hvis du er innlogget på UiOs maskiner kan du laste ned artikkelen gratis på: <br />
<a href="http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02687038.2012.671927">http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02687038.2012.671927</a>.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4131090188649269445.post-38099476449454301452012-08-31T15:50:00.000+02:002012-08-31T23:18:33.023+02:00Kan stemmen din si noe om din personlighet? DEL 1<span style="font-family: inherit;">Dette innlegget er delt opp i to deler. Hvis du er lite interessert i den historiske definisjonen av personlighet og dens sammenheng med stemme kan du hoppe rett til "...Les mer" lenken og overskriften "Stemmekvalitet og personlighet". God lesning!</span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none; text-align: left;">
<span style="clear: left; cssfloat: left; float: left; font-family: inherit; height: 147px; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; width: 201px;"><img height="161" id="il_fi" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWMx0p3gTI8V4rZp0346cO9Xc96hDHsewEU9XFU1E2_eb3D6WF6V_dSXWsGubA7DJlg6TWzPg9VCUADfqUBhHE5c5Q_dQ76fOvcg4sIFi32P-PvRKfQITKp96u8ZpRSqaiWcMTz1sTTSxO/s200/platon_rafael.jpg" style="padding-bottom: 8px; padding-right: 8px; padding-top: 8px;" width="200" /></span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"></b></div>
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: inherit;">Historisk blikk på sammenhengen mellom stemme, emosjoner og personlighet<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none; text-align: left;">
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<span style="font-family: inherit;">Noe av de tidligste undersøkelsene av stemmebruk fokusert på hvordan mennesker uttrykker og oppfatter følelser i stemmen. Termen <span style="mso-bidi-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-size: 10.0pt;">προσω</span><span style="font-size: 10pt; mso-bidi-font-family: Symbol;">δι′α</span><span style="mso-bidi-font-family: 'Times New Roman'; mso-bidi-font-size: 10.0pt;"> (prosodi) ble allerede brukt i Platons Republikk (styreform) i diskusjoner om de følelsesmessige sammenhenger med ulike musikalske stemninger og hvordan stemninger påvirkes av tale.</span></span><br />
Studiet av vokale emosjoner var tema for Romerne, som var opptatt av rollen som følelser spilte i veltalenhet, hvordan den fremlokket følelser hos andre, samt hvordan den var overbevisende. Andre forfattere var opptatt av følelsene i seg selv. I 1823 skrev James Rush at stemmen er sjelens ekko. </div>
</div>
<a name='more'></a><br />
<span style="font-family: inherit;">De som er innenfor det logopediske fagfeltet vet godt at menneskets stemme og stemmebruk er nært koblet til menneskets personlighet og identitet. Ordet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">personlighet</i> kommer fra det latinske uttrykket <i style="mso-bidi-font-style: normal;">personare,</i> som refererer til munnens åpning i en skuespillers maske. Uttrykket endret seg over tid og refererte etter hvert til skuespilleren selv, og deretter til en bestemt person. Med andre ord stammer etymologien av «personlighet» tilbake til stemmen hos en som prater. </span><br />
<o:p></o:p><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<span style="font-family: inherit;">Sammenhengen mellom stemmen og personlighet er kanskje det som gjør endring av stemmebruk til klientens hverdagsliv noe av det mest utfordrende innenfor stemmelogopedi. Det er imidlertid ikke slike utfordringer vi skal gå inn på denne gangen. Vi skal se på noe morsommere, nemlig hva ulike stemmekvaliteter kan si om ens personlighet – hvordan stemmekvaliteten kan påvirke andres oppfattelse av menneskets personlighet. <o:p></o:p></span></div>
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
<div style="border-bottom: medium none; border-left: medium none; border-right: medium none; border-top: medium none;">
<span style="font-family: inherit;">Grekerne og romerne hadde temmelig omfattende synspunkt om relasjonen mellom stemme og personlighet. Ifølge grekerne indikerte en dyp og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">spent</i> (eng: tense) stemme tapperhet, mens en slapp stemme betydde feighet. En stemme som reiser seg fra lavt til høyt signaliserer vantrivsel; en nasal stemme signaliserer ondskap og moralsk likegyldighet; en høy stemme med mye klang og «fuglelignende» stemme indikerer grådighet og forfengelighet (Assosiasjonen pene vestkanfruer, nasalitet og forfengelighet dukker nok opp hos en del lesere vil jeg tro); og en sprukket eller ødelagt stemme signaliserer fråtseri og voldelighet. </span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;"><span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Stemmekvalitet og personlighet</b></span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;"><span style="font-family: inherit;">Å definere personlighet vitenskapelig på et operasjonelt nivå som kan måles i sammenheng med stemmekvalitet er svært vanskelig. Dette blogginnlegget må derfor sees på som en sterk forenkling av virkeligheten. Samtidig vil jeg tro at følgende kjennetegn vil ha noe for seg – at du kan bli mer bevisst på hva slags personlighet din egen og andres stemme indikerer. <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-family: inherit;">
Her kommer en oversikt over effekten av varierte pratestiler og dens sammenheng med personlighetsattribusjoner (jfr. Addington, 1968, min oversettelse):</span>
</div>
</div>
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;"></span><br />
<hr />
<span style="font-family: inherit;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left;">
</div>
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Mer luftig stemme:</b></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Yngre, mer kunstnerisk (menn)<br />Mer feminin, penere, mer <i style="mso-bidi-font-style: normal;">petite</i>; dvs. mer liten, slank og i god form, mer sprudlende, mer temperamentsfull, overfladisk (kvinner)<o:p></o:p></span> <br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Økt flathet i stemmen:</b></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Mer maskulin, tregere, kaldere, mer tilbaketrukken (menn og kvinner)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Økt heshet i stemmen:</b></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Eldre, mer realistisk, modnere, mer sofistikert (menn)</span><br />
<span style="font-family: inherit;">Mindre intelligent, mer maskulin, latere, kjedeligere, styggere, mer likegyldig, mer nevrotisk, mer apatisk (kvinner)</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Økt hastighet i talen:</b></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Mer animert, mer ekstrovert (menn og kvinner)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Mer tonevariasjon:</b></span><br />
<span style="font-family: inherit;">Mer dynamisk, feminin, estetisk (menn)<br />Mer dynamisk, ekstrovert (kvinner)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Økt stemmeanspenthet</b>:<br />Eldre, mer urokkelig (menn)<br />Yngre, mer emosjonell, mer feminin, mer anspent – ikke nødvendigvis stresset, mindre intelligent (kvinner)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Økt klar, sterk og fyldig stemme </b>(eng: Orotundity):<br />Mer energisk, sunnere, mer kunstnerisk, mer sofistikert, stoltere, mer interessant, mer entusiastisk (menn)<br />Livligere, mer sosial, mer sensitiv, stoltere, mer humørløs (kvinner)</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<hr />
</div>
<span style="font-family: inherit;">
</span><span style="font-family: inherit;"></span>
<br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;"><span style="font-family: inherit; font-size: x-small;">Kilde: Foundations of Voice Studies - An Interdisciplinary Approach to Voice Production and Perception,<br />Jody Kreiman and Diana Sidtis (2011).</span></span></div>
<span style="font-family: inherit;">
</span>
<br />
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<span style="font-family: inherit;">
</span>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;">Denne oversikten må selvfølgelig sees i lys av amerikansk kultur på slutten av 60 tallet, men jeg tror mange av attribusjonene stemmer like bra i vår kontekst den dag i dag. Hva tror du? Synes du beskrivelsene stemmer med din oppfatning?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: left; text-justify: inter-ideograph;">
<span style="font-family: inherit;">Og hva slags personlighet har du ut ifra denne oversikten? Kanskje du har fått nye oppfattninger av personer du kjenner.</span><span style="font-family: inherit;"></span></div>
Unknownnoreply@blogger.com4