tirsdag 30. oktober 2012

Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme

I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.

Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme. Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.

"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," sa studieforfatter Sally Rogers til sciencedaily (professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).

Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.

Litteratur:

  • http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm
  • Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018
    Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".
  •  Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003


mandag 29. oktober 2012

Eget "aktivitetssenter" for empati i hjernen?

I følge en studie gjennomført i Mount Sinai School of Medicine i New York er det for første gang funnet ut at et spesifikt område i hjernen er knyttet til prosessering av empati. Området kalles anterior insular cortex og skal i følge studien være et "aktivitetssenter" for menneskelig empati.

Området anterior insular cortex ligger, slik jeg ser på det skrivende stund, mistenkelig nærme superior temporal sulcus - som er nevnt i et tidligere innlegg om autisme og auditiv sosial persepsjon. Er det mulig å tenke sammenhenger her?

Det som er interessant er at professor ved Department of Neuroscience Mount SinaiPatrick Patrick R. Hof påpeker nettopp dette: "Now that we know the specific brain mechanisms associated with empathy, we can translate these findings into disease categories and learn why these empathic responses are deficient in neuropsychiatric illnesses, such as autism."

Det er virkelig interessant å følge med på nevroforskning i form av hjerneavbildinger for tiden. Tror vi har mye spennende i vente fra denne forskningen.

Litteratur:
X. Gu, Z. Gao, X. Wang, X. Liu, R. T. Knight, P. R. Hof, J. Fan. Anterior insular cortex is necessary for empathetic pain perceptionBrain, 2012; 135 (9): 2726 DOI: 10.1093/brain/aws199 se også: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm

tirsdag 23. oktober 2012

Hippocampus: Hukommelsens generator?


Et svensk studie som kanskje flere av dere har lest fant nylig ut at hjernen fysisk vokser i volum ved intensiv språklæring.

Mer spesifikt er det hippocampus, en dypereliggende struktur i hjernen, som vokser. I denne strukturen foretas blant annet midlertidig lagring av minner før de lagres fullstendig andre steder i hjernen. 
Hippocampus er svært dyktig til å lære ting som kun har hendt en gang, når resten av hjernen vanligvis har behov for flere repetisjoner for å lære noe. Forskere tror at denne strukturen lærer ting "når det skjer", og hvis den får mulighet, repeterer disse tingene ved å sende tilbake beskjeden til resten av hjernen - nesten som en lærer. Tidligere trodde man at hippocampus bare lærte bort når vi sov. Nyere studier har imidlertid sett at denne strukturen lærer opp hjernen (dvs. sender repeterende informasjon til andre kortikale områder) mens en er i våken tilstand.
Disse funnene antyder at hjernen ikke bare er aktiv når man blir vist noe eller fokuserer, men også driver læringsprosess når man gir hjernen litt nedetid. Dette kan bety potensielt mye, særlig i vår moderne verden hvor det skubbes inn informasjon til våre hoder uten at man får tid til å sortere inntrykkene. Siden disse studiene jeg her snakker om er gjort på rotter, kan man ikke direkte oversette disse funnene til mennesker. Men Loren Frank (Carr et al., 2011) mener det ville vært overraskende om nedetiden ikke påvirker læring også hos mennesker.
For de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut mer av Loren Frank sin forskning her: http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html
Carr MF, Jadav S, Frank LM. (2011) Hippocampal replay in the awake state: a potential physiological substrate of memory consolidation and retrieval. Nature Neuroscience. Jan 26;14:147-153.
Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.


tirsdag 16. oktober 2012

Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?


Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language http://eprints.aston.ac.uk/15844/.

Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.

Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.

Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i forskningsartikkelen, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.

Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.

God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.

Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?

Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!

Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:
The Guilford Press

Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.

Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.

tirsdag 9. oktober 2012

Er språk egentlig en risikofaktor for stamming?

Kom over en svært interessant artikkel av den kjente forskeren Edmund Yairi som stiller spørsmålstegn ved oppfatningen om hvorvidt svakt språk er risikofaktor for stamming. Les den her: http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0

Synet - underprioritert i spesialpedagogisk teori?

Jeg fikk plutselig ånden over meg til å kommentere på en artikkel på forskning.no om synets faktor ved atferdsproblemer, dysleksi og lærevansker. Se: http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335379

En person i kommentarfeltet hevdet at forfatteren mente at dysleksi kan være forårsaket av dysleksi - noe personen var uenig i. Her kommer min kommentar:


"Det finnes ulike definisjoner på dysleksi. Men metastudier av dysleksiforskning viser at vansker med den fonologiske biten av språket er sentral del av "dysleksifenomenet" (jfr. Khami & Catts). Det er også god evidens for at dysleksi er arvelig (jfr. Hulme & Snowling). Sett i lys av dette er det ulogisk å argumentere for at synet forårsaker dysleksi, som du nevner.
Så vidt jeg kan se sies det ikke direkte her at synsvansker kan føre til dysleksi, men at vanskene kan føre til lese- og skrivevansker - som er en mer generell term og derfor kan innebære så mangt.
Samtidig kan jeg forsåvidt se at det kan tolkes på denne måten - da det i innledningen står at noen har fått dysleksi i stedet for synsvansker"


Gjerne kommenter om du har refleksjoner rundt temaet  eller annen forståelse av dysleksibegrepet.

søndag 7. oktober 2012

Hjerneutvikling hos tenåringer/unge voksne


Alle som jobber med tenåringer burde sjekke ut disse tre videoene.