torsdag 20. desember 2012

Språkets viktighet hos småbarn og logopedens rolle

I følge en longituniell studie gjennomført av forskere ved Pennsylvania State University er småbarn med godt utviklede språkevner bedre til å håndtere frustrasjon og det er mindre sannsynlig at disse barna uttrykker sinne når de når førskolealder. 

Denne forskningen støtter jo den "klassiske tanken" om at når man er bedre til å sette ord på ting så har man også mer selvkontroll. Hvis jeg ikke tar feil er denne tankegangen i stor grad bakgrunnen for selvkontrollmestringsprogrammet ART (Agression Management Training).

Det er kanskje ikke ovverraskende at jeg som studerer logopedi la merke til denne studien med tanke på at den proklamerer viktigheten av språk. Men jeg tror oppriktig at det er viktig at vi er opptatt av språket hos små barn. Ikke i form av at logopeden kan sitte i enerom å trene på språket til barn. Det er heller foreldre og førskolelærere som må bemyndiggjøres til å legge til rette for positivt språklig samspill i naturlige situasjoner. De er eksperter på sine barn, og er i full stand til å gjøre dette like bra (hvis ikke bedre enn) logopedutdannede. Jeg tenker at den viktigste rollen til en logoped er å se på hvilken spesifikk(e) del(er) av språket (fonologi, artikulasjon, morfologi etc.) som har behov for støtte.

Enten du er førskolelærer, forelder, logoped e.l. må du gjerne komme med tilbakemelding på avsnittet over. Kanskje du har en annen oppfatning av rollene her?

mandag 17. desember 2012

Atferdsproblemer - aggresjonsutfordringer

Man trenger ikke ha jobbet lenge i skolen for å forstå at det finnes utfordringer knyttet til atferdsproblematikk. Foreldre jeg har pratet med har ofte “forsøkt alt” i møte med sitt barn. Mange ganger har det vært snakk om ADHD-relaterte utfordringer.

Den ene moren jeg pratet med hadde nærmest gitt opp fordi ingen fagfolk hadde klart å hjelpe henne skikkelig. Hun hadde vært både hos BUP, PPT osv. hvor hun hadde møtt alle slags fagfolk.

Jeg har ikke noe generelt ekspertsvar på hvordan man skal møte problematferd i form av aggresjon (det tror jeg ingen har). Dette innlegget er ment som et lite bidrag som kanskje kan gjøre oss mer bevisst på hva egentlig aggresjon er/kan være. Før jeg kommer nærmere inn på aggresjonsteori vil jeg dele en erfaring fra praksis.

Eksempel fra praksis

Jeg husker godt en spesifikk episode i praksis da vi forsøkte å finne frem til årsaken til et barns utagerende atferd. Barnet hadde slått den ene læreren i kjeven (til blods) etter gymtimen, uten forvarsel. I ettertid bestemte vi oss (meg og en annen spespedstudent) for å intervjue forskjellige læreres oppfatning av denne elevens utagerende episode.

“Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet”

Det som var veldig interessant, er at alle tre lærerne hadde forskjellige årsaksforklaringer på aggresjonsutfallet. Den ene læreren mente lite struktur i klassen var problemet, mens den andre læreren tenkte eleven hadde vansker med å sette ord på sine følelser. Jeg har ikke noe svar på hva som var årsaken i dette tilfellet, men lærdommen her tenker jeg er at man skal være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner om årsaksforhold. Jeg tror ofte det kan dreie seg om komplekse sammenhenger hvor flere ting er med å bidra til den aggressive atferden.

Ulike former for aggresjon

Jeg fikk inspirasjon til å skrive dette innlegget etter å ha lest en oppsummeringsartikkel (i tidsskriftet Spesialpedagogikk, som for øvrig er en journal med ganske høy kvalitet!) om en masteroppgave som dreide seg om læreres oppfatning om aggressiv atferd. En av antydningene her var at det kan være nyttig for pedagoger (og andre som arbeider med utfordrende atferd) å ha en felles forståelse for hva aggresjon er. Selv tenker jeg dette kan være veldig nyttig.

Et viktig ting som jeg tror bør fremheves er at aggressiv atferd kan være funksjonell for noen barn og unge, rett og slett fordi den er på en effektiv måte kontrollerer andres atferd. Aggressiv atferd kan også føre til at foreldre, lærere eller jevnaldrende forsøker å hindre sinneutbrudd gjennom å umiddelbart gi etter i forhold til barnets krav (Ogden, 2009). Jeg tenker at hvis man er klar over dette kan det flytte perspektivet fra å se på barnet som “en drittung” til å se på det som en som forsøker å dekke behovet sitt på en mest mulig effektiv måte.

(Ogden, 2009) sier det finnes flere former for aggresjon, og at den vanligste er affektiv og instrumentell aggresjon.

Affektiv aggresjon springer ut av et intenst sinne og raseri, og kan skyldes at barn er hevngjerrige eller har behov for å beskytte seg. Dette kan gi utslag i voldelige episoder med store konsekvenser både for gjerningsmann og offer.

Instrumentell aggresjon er imidlertid den vanligste formen for aggresjon der barn handler aggressivt for å skaffe seg noe eller å få viljen sin. Slik atferd kan krenke, ydmyke eller tvinge andre og den viktigste drivkraften synes å være et sterkt ønske om å dominere eller kontrollere andre.

En tredje form, impulsiv aggresjon, handler om plutselige episoder uten tydelige signaler om at noe kommer til å skje. Slik aggresjon kan observeres hos barn og unge som er irritable eller som har sterke humørsvigninger. Hver episode kan være av kort varighet og avtar like raskt som de oppstår.

Hvordan kan man så møte de ulike formene for aggresjon? Her er det vanskelig å gi generelle svar. Jeg ser at innlegget begynner å bli langt så jeg har bare lyst til å gi en liten kommentar til hvordan man kan møte instrumentell aggresjon. Hvis et barn stadig lærer seg at det er effektivt å handle aggressivt for å oppnå viljen sin tenker jeg vi voksne har et ansvar for å lære barnet andre teknikker for å få viljen sin. Her er det aktuelt å prate om opplæring i sosial kompetanse, som jeg kanskje kommer tilbake til i et senere innlegg.

Jeg håper dette innlegget kan hjelpe oss til å ikke trekke så raske slutninger om årsaken til andres aggresjon.

Litteratur:
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.

onsdag 5. desember 2012

Spesifikke språkvansker - en undervurdert vanske?

Spesifikke språkvansker (SSV) betyr, litt forenklet sagt, at en eller flere språklige modaliteter er svekket, uten andre mentale og fysiske medfødte vansker viser seg.

"Hun påpeker videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger."


I det følgende youtubeklippet hevder den kjente professoren Dorothy Bishop at det ca. ett barn i hver skoleklasse som har SSV, noe som tilsier at det finnes like mange barn med SSV som barn med lese- og skrivevansker. Hun antyder videre at det er for lite kunnskap om fenomenet, og at mange barn på grunn av dette ikke får den hjelpen de trenger. Se klippet her: http://www.youtube.com/watch?v=sh0pEex81Gw

tirsdag 20. november 2012

Språkutvikling | DEL 1

“Språk må forståes både som et fysisk og mentalt fenomen”

I logopedien prater man mye om språkutvikling. Men hva er egentlig språk? Når jeg sier til folk at jeg studerer logopedi møter jeg ofte kommentaren “ja du driver mye med r-trening da”. Min oppfatning er at mange oppfatter at språk i stor grad er synonymt som uttale. En viktig presisering når man prater om språk er derfor at det er både er et mentalt og fysisk fenomen. Et mentalt (kognitivt) fenomen i form av at man f.eks. kobler lyder til ulike betydninger. Et fysisk fenomen i form av muskelsammentrekninger i mage, strupehode og munn som må til for å produsere tale (se bilde under).

http://www.nsf.gov/news/special_reports/linguistics/speech.jsp

Lingvistisk tradisjon har hatt stor påvirkning på forståelsesrammen rundt språkutvikling. I lingvistikken tenker man at språk er menneskelig kommunikasjon representert i tegn, symboler, skrift og tale. Lingvistikk er det vitenskaplige studie av disse representasjonene.  

"...språk er nært knyttet til

torsdag 15. november 2012

ADHD: Kjemiske transportører i hjernen: løsningen av Ritalinparadokset?

I flere tiår har forskere studert ADHD, men å identifisere det grunnleggende problemet med vansken har vært utfordrende. I de senere år har tung forskning på molekylær- og cellenivå bidratt med nye viktige innsikter.

Det som har vært svært uklart er hvorfor stimuleringsmidler som metylfenidat (Ritalin) har avslappende effekt for personer med ADHD - det såkalte Ritalinparadokset. Studier av avhengihetsskapende midler som kokain har bidratt med svar til dette spørsmålet, da Ritalin og koakin er rimelig like stoffer.

Forskning har vist at kokain og andre sentralstimlerende stoffer blokkerer celler som inneholder dopamin, som er

onsdag 14. november 2012

Kortnytt: Apps for personer med dysleksi?

Mobile applikasjoner og daglige visuelle aktiviteter kan oppmuntre barn med dysleksi til å lese, sier Lenin Grajo Ed.M., instruktør for yrkesmessig vitenskap og ergoterapi ved Saint Louis Universitet.

"Min oppfattelse er at det i Norge er stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett."

Jeg tenker at pedagogiske mobile applikasjoner er et forsømt områder i den norske språk- og leseopplæringen. Finnes ikke mye norske Android/iOS apps som er beregnet for språklig læring eller leseopplæring, særlig om man sammenligner seg med USA. Min oppfattelse er at vi i Norge har stort forbedringspotensiale når det gjelder utvikling av norske pedagogiske applikasjoner til smartphone og nettbrett. Jeg vet faktisk ikke om noen applikasjoner til dette formål i skrivende stund. Hvis noen lesere vet om noen, tar jeg gjerne imot kunnskap.

Les mer: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/11/121112095945.htm

lørdag 10. november 2012

Aktiviteter for å oppmuntre tale- og språkutvikling

- en guide for foreldre, førskolelærere, logopeder og andre fagpersoner som er i kontakt med barn fra 0-6 år.

Her kommer en haug med forslag. Mitt pedagogiske tips til deg er å velge ut to punkt som du skal fokusere på, så kan du heller komme tilbake å prøve andre punkt senere. Lykke til!

Fra fødsel til 2 år

  • Oppmuntre barnet til å lage vokal- og konsonantlignende lyder som "ma", "da", og "ba".
  • Forsterk barnets tale- og kommunikasjonsforsøk ved å opprettholde øyekontakt, respondere på tale, og imitere vokaliseringer ved bruk av ulike mønstre og ulik vektlegging.
  • Imiter babyens latter og fjesuttrykk.
  • Lær babyen å imitere dine handlinger, f.eks å klappe med hender, kaste kyss, og spille fingerspill som "mos-en-kake", "titt-tei" og "lille petter edderkopp".
  • Prat mens du bader, mater og kler på babyen. Prat om det du gjør, hvor du går, og hva du vil gjøre når du kommer frem, samt hvem og hva du vil se.
  • Identifiser farger.
  • Tell elementer.
  • Bruk gester som å vinke farvel for å hjelpe med å formidle mening.
  • Introduser dyrelyder for å assosiere lyder med en spesifikk mening: "Hunden sier voff-voff".
  • Anerkjenn barnets forsøk på å kommunisere.
  • Utvid enkeltord som babyen din bruker: "Her er Mamma. Mamma er glad i deg. Hvor er babyen? Her er babyen".
  • Les til barnet ditt. Noen ganger kan lesing rett og slett være å beskrive bildene i en bok uten å lese de skrevne ordene. Velg bøker som er solide og har store fargerike bilder som ikke er for detaljerte. Spør også barnet spørsmål som "Hva er dette?" og forsterk navngivning og peking på kjente objekter i boken.

Fra 2 til 4 år

  • Vær et godt taleforbilde - ha en klar og enkel uttale som er enkel for ditt barn å herme etter.
  • Repeter hva ditt barn sier, slik at du viser din forståelse. Bygg på og utvid det barnet sier. "Vil du ha juice? Jeg har juice. Jeg har eplejuice. Vil du ha eplejuice?"

Studieteknikk - for det du vil lære godt

SQ3R-metoden ble introdusert i 1946 i Francis Pleasant Robinsons bok «Effective Study». SQ3R står for survey, question, read, recite, og review:

Survey: Skumles kapitlene og få en oversikt over hva som er viktigst. Lag et mentalt kart over layouten i boka, og skriv ned alle ord som er uthevet, overskrifter og bildetekster.
Question: Still deg selv spørsmål om hva du vil få ut av lesingen mens du skummer gjennom pensumboka. Snu overskriftene om til spørsmål.
Read: Les, stopp og noter samt still deg selv spørsmål underveis. Dette hjelper deg når du senere skal gi mening til det du har lest.
Recite: Når du er ferdig med et kapittel, ha en minitest for deg selv. Hva kan du, og hva bør du lese igjen?
Review: Gjør dette steget en dag etter de andre. Se på spørsmålene du har skrevet ned – kan du svare på de uten problemer?

Se mer: Robinson, F. P. (1970). Effective Study (4th edition). New York: Harper & Row.

torsdag 1. november 2012

Språkvansker undervurdert hos barn med ADHD?

Man vet idag at språket er svært viktig for sosial og intellektuell utvikling. Språk (både verbalt og nonverbalt) er for de fleste av oss hovedredskapet for mellommenneskelig kommunikasjon. Vi vet at kommunikasjonsvansker, vansker med å forstå og/eller gjøre seg forstått, oppleves utrolig frustrerende - noe mange barn strever med. Derfor er det helt essensielt å støtte barn med språkvansker.

En relativ ny studie gjennomført ved Universitetet i Bergen antyder at språkvansker hos barn med ADHD er mer prekært for enn tidligere antatt. Studien viser at disse barna har svekket språkforståelse og dårligere håndtering av språk i sosiale situasjoner sammenlignet med typiske barn.

"Det blir gjerne et for ensidig fokus på atferden til barn med ADHD. Ved at språk nedprioriteres, kan problemer med kommunikasjon forverres senere, særlig i skolesituajsoner." Det sier forsker og logoped Wenche Andersen Helland ved Helse Fonna, og Statped Vest i Bergen, til forskning.no.

Mer spesifikt ser det ut til at barn med ADHD har i større grad enn andre vansker med å uttrykke seg sammenhengende og presist, forstå hva andre sier og oppfatte nyanser i språket  (jfr. forskning.no). Noe som forøvrig er interessant er at den rent språklige strukturen - det å lære seg riktig setningsoppbygning, samt å uttale ord riktig, ikke er like problematisk. Kanskje det er derfor det har vært lite fokus på språkvansker hos barn med ADHD tidligere - fordi vanskene ikke er umiddelbart synlig og hørbart siden syntaks og uttale er intakt?

"Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? "

Det at språkvansker ser ut til å være så sentralt hos mange barn med ADHD tilsier også at språklig vurdering og intervensjon bør igangsettes. Kanskje logopeders rolle her er mer sentral enn tidligere anntatt? Hill (2000) påpeker nettopp dette i sin artikkel der han diskuterer logopedens rolle ved kartlegging og tiltak hos barn med ADHD.

Litteratur:

  • Helland WA, Posserud MB, Helland T, Heimann M, Lundervold AJ. Language Impairments in Children With ADHD and in Children With Reading Disorder.Journal of Attention Disorders. 2012, 16. oktober, publisert på nett.
  • Helland,WA, Helland, T og Heimann, M. Language Profiles and Mental Health Problems in Children With Specific Language Impairment and Children With ADHD. Journal of Attention Disorders 1087054712441705, Publisert på nett 27.04. 2012
  • G. P. Hill. A role for the speech-language pathologist in multidisciplinary assessment and treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. Journal of Attention Disorders, August 2000; vol. 4, 2: pp. 69-79.
  • http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/338341


tirsdag 30. oktober 2012

Tidlig intervensjon: Normalisering av hjerneaktivitet hos 18 mnd. gamle barn med autisme

I logopedien, psykologien og spesialpedagogikken generelt snakkes det mye om hvor viktig tidlig intervensjon er. Jo tidligere man setter inn tiltak jo bedre effekt ser tiltakene ut til å ha. Begrepet tidlig intervensjon, slik jeg oppfatter det, benyttes ofte som term ved tiltak til barn - gjerne før skolealder. Min "educated guess" er altså at yngre barn har større nytte av intervensjon enn eldre barn. Flere å flere studier jeg ser på ser ut til å bekrefte denne antagelsen.

Studien jeg her viser til har sett at en tidlig intensiv intervensjon er effektiv for å styrke kognisjon og språkferdigheter hos svært små barn med autisme. Tiltakene ser også ut til å normalisere hjerneaktiviteten, minske autistiske symptomer og øke sosiale ferdigheter.

"We know that infant brains are quite malleable and previously demonstrated that this therapy capitalizes on the potential of learning that an infant brain has in order to limit autism's deleterious effects," sa studieforfatter Sally Rogers til sciencedaily (professor of psychiatry and behavioral sciences and a researcher with the UC Davis MIND Institute).

Rogers peker her på at man lenge har hatt kunnskap om hjernen til spedbarn er svært plastisk, og at deres studie nettopp benytter seg av små barns enorme læringspotensiale.

Litteratur:

  • http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121026125021.htm
  • Geraldine Dawson, Emily J.H. Jones, Kristen Merkle, Kaitlin Venema, Rachel Lowy, Susan Faja, Dana Kamara, Michael Murias, Jessica Greenson, Jamie Winter, Milani Smith, Sally J. Rogers, Sara J. Webb. Early Behavioral Intervention Is Associated With Normalized Brain Activity in Young Children With Autism. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (11): 1150 DOI: 10.1016/j.jaac.2012.08.018
    Anbefaler forøvrig en annen studie som viser at tidlig intervensjon øker hjerneresponsene til "social cues".
  •  Sally J. Rogers, Annette Estes, Catherine Lord, Laurie Vismara, Jamie Winter, Annette Fitzpatrick, Mengye Guo, Geraldine Dawson. Effects of a Brief Early Start Denver Model (ESDM)–Based Parent Intervention on Toddlers at Risk for Autism Spectrum Disorders: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2012; 51 (10): 1052 DOI:10.1016/j.jaac.2012.08.003


mandag 29. oktober 2012

Eget "aktivitetssenter" for empati i hjernen?

I følge en studie gjennomført i Mount Sinai School of Medicine i New York er det for første gang funnet ut at et spesifikt område i hjernen er knyttet til prosessering av empati. Området kalles anterior insular cortex og skal i følge studien være et "aktivitetssenter" for menneskelig empati.

Området anterior insular cortex ligger, slik jeg ser på det skrivende stund, mistenkelig nærme superior temporal sulcus - som er nevnt i et tidligere innlegg om autisme og auditiv sosial persepsjon. Er det mulig å tenke sammenhenger her?

Det som er interessant er at professor ved Department of Neuroscience Mount SinaiPatrick Patrick R. Hof påpeker nettopp dette: "Now that we know the specific brain mechanisms associated with empathy, we can translate these findings into disease categories and learn why these empathic responses are deficient in neuropsychiatric illnesses, such as autism."

Det er virkelig interessant å følge med på nevroforskning i form av hjerneavbildinger for tiden. Tror vi har mye spennende i vente fra denne forskningen.

Litteratur:
X. Gu, Z. Gao, X. Wang, X. Liu, R. T. Knight, P. R. Hof, J. Fan. Anterior insular cortex is necessary for empathetic pain perceptionBrain, 2012; 135 (9): 2726 DOI: 10.1093/brain/aws199 se også: http://www.sciencedaily.com/releases/2012/10/121024175240.htm

tirsdag 23. oktober 2012

Hippocampus: Hukommelsens generator?


Et svensk studie som kanskje flere av dere har lest fant nylig ut at hjernen fysisk vokser i volum ved intensiv språklæring.

Mer spesifikt er det hippocampus, en dypereliggende struktur i hjernen, som vokser. I denne strukturen foretas blant annet midlertidig lagring av minner før de lagres fullstendig andre steder i hjernen. 
Hippocampus er svært dyktig til å lære ting som kun har hendt en gang, når resten av hjernen vanligvis har behov for flere repetisjoner for å lære noe. Forskere tror at denne strukturen lærer ting "når det skjer", og hvis den får mulighet, repeterer disse tingene ved å sende tilbake beskjeden til resten av hjernen - nesten som en lærer. Tidligere trodde man at hippocampus bare lærte bort når vi sov. Nyere studier har imidlertid sett at denne strukturen lærer opp hjernen (dvs. sender repeterende informasjon til andre kortikale områder) mens en er i våken tilstand.
Disse funnene antyder at hjernen ikke bare er aktiv når man blir vist noe eller fokuserer, men også driver læringsprosess når man gir hjernen litt nedetid. Dette kan bety potensielt mye, særlig i vår moderne verden hvor det skubbes inn informasjon til våre hoder uten at man får tid til å sortere inntrykkene. Siden disse studiene jeg her snakker om er gjort på rotter, kan man ikke direkte oversette disse funnene til mennesker. Men Loren Frank (Carr et al., 2011) mener det ville vært overraskende om nedetiden ikke påvirker læring også hos mennesker.
For de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut mer av Loren Frank sin forskning her: http://www.keck.ucsf.edu/~loren/Publications.html
Carr MF, Jadav S, Frank LM. (2011) Hippocampal replay in the awake state: a potential physiological substrate of memory consolidation and retrieval. Nature Neuroscience. Jan 26;14:147-153.
Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.


tirsdag 16. oktober 2012

Abnormal språkllæring ved høytfungerende autisme?


Viser til artikkelen: Language against the odds, or rather not : The weak central coherence hypothesis and language http://eprints.aston.ac.uk/15844/.

Dette studiet ser på språklæring hos en person med høytfungerende autisme.

Jeg har tidligere lest studier som viste at barn ikke lærer språk gjennom "bare å observere det". Disse studiene sier at man må bruke språket i sin egen kontekst - bruke språket aktivt - for å lære nye språk. Et eksempel på slikt studie var at nederlandske barn som hadde tyske tv-kanaler hjemme ikke lærte tysk.

Jenta i det studiet jeg henviser til øverst i dette blogginnlegget klarer imidlertid overraskende nok å lære tyskspråket gjennom bare å se TV. EV, som hun kalles i forskningsartikkelen, er en bulgarsk jente som lærer rimelig avansert tysk bare ved å se på TV. Personen ser fortsatt ut til å ha pragmatiske språkvansker, selv om språklæringen er effektiv ellers. Rent morfologisk, syntaktisk og fonologisk (delvis sett bort fra suprasegmentale uttrykk og prosodisk vil jeg anta) ser det ut til at EV er et språkgeni.

Det blir spennende å se om det kommer flere lignende studier.

God fonologisk bevissthet men dårlig til å lese?
Et annet overraskende funn i denne studien er at EV sin skåre på den fonologiske bevissthetstesten (basert på riming) ser ut til å være svært sterk, mens leseferdighetene er svært svake. Studier på lesing og skriving peker i retning av at gode fonologiske bevissthetsevner er viktig for å knekke lesekoden (jfr. Hulme & Snowling, 2009; Khami & Catts, 2005). Eneste svakheten med denne fonologiske bevissthetstesten, så vidt jeg kan se etter å ha lest gjennom relativt fort, er at den ikke har undersøkt fonembevissthet (evnen til å skille mellom enkeltlyder) og stavelsesbevissthet (evnen til å telle stavelser). I følge Gillon (2004) går både stavelses-, rim- og fonembevissthet under begrepet fonologisk bevissthet - noe jeg anser som en god forklaring på begrepet.

Det hadde derfor vært interessant om de gjennomførte undersøkelser av både fonem- og stavelsesbevisstheten. I følge Gillon (2004) går den normale utviklingen av fonologisk bevissthet går fra bevissthet av større enheter, som stavelser og onset-rim, til bevissthet om individuelle språklyder i ord (s. 57). Individuelle språklyder (fonembevissthet) er altså vanskeligere å lære enn rimbevissthet. Kanskje det er nettopp fonembevissthet jenta strever med som gjør at hun har vansker med å lese?

Gjerne kom med kommentar hvis du som leser har andre refleksjoner eller er uenig i dette resonnementet!

Gillon, G. T. (2004). Phonological Awareness: From Research to Practice. New York:
The Guilford Press

Hulme, C. and M. Snowling (2009). Developmental disorders of language learning and cognition. Chichester, Wiley-Blackwell.

Kamhi, A. G. and H. W. Catts (2005). Language and reading disabilities. Boston, Pearson.

tirsdag 9. oktober 2012

Er språk egentlig en risikofaktor for stamming?

Kom over en svært interessant artikkel av den kjente forskeren Edmund Yairi som stiller spørsmålstegn ved oppfatningen om hvorvidt svakt språk er risikofaktor for stamming. Les den her: http://www.stutteringhelp.org/language-risk-factor-stuttering-0

Synet - underprioritert i spesialpedagogisk teori?

Jeg fikk plutselig ånden over meg til å kommentere på en artikkel på forskning.no om synets faktor ved atferdsproblemer, dysleksi og lærevansker. Se: http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/335379

En person i kommentarfeltet hevdet at forfatteren mente at dysleksi kan være forårsaket av dysleksi - noe personen var uenig i. Her kommer min kommentar:


"Det finnes ulike definisjoner på dysleksi. Men metastudier av dysleksiforskning viser at vansker med den fonologiske biten av språket er sentral del av "dysleksifenomenet" (jfr. Khami & Catts). Det er også god evidens for at dysleksi er arvelig (jfr. Hulme & Snowling). Sett i lys av dette er det ulogisk å argumentere for at synet forårsaker dysleksi, som du nevner.
Så vidt jeg kan se sies det ikke direkte her at synsvansker kan føre til dysleksi, men at vanskene kan føre til lese- og skrivevansker - som er en mer generell term og derfor kan innebære så mangt.
Samtidig kan jeg forsåvidt se at det kan tolkes på denne måten - da det i innledningen står at noen har fått dysleksi i stedet for synsvansker"


Gjerne kommenter om du har refleksjoner rundt temaet  eller annen forståelse av dysleksibegrepet.

søndag 7. oktober 2012

Hjerneutvikling hos tenåringer/unge voksne


Alle som jobber med tenåringer burde sjekke ut disse tre videoene. 




fredag 28. september 2012

søndag 23. september 2012

Ulike aspekter ved hukommelse - the basics

 Fra å huske en venns ansikt til å finne ut hvor man har lagt nøklene, har hukommelsens handlinger har mange aspekter.

Vår evne til å lære og bevisst huske hverdagsfakta og hendelser er det som kalles deklarativt minne. Hjerneavbildninger med fMRI har identifisert et stort nettverk av områder i hjernebarken som arbeider sammen med hippocampus for å støtte deklarativt minne. Disse kortikale områdene spiller en sentral rolle i komplekse aspekter av persepsjon, bevegelse, følelser, og kognisjon, hvor de bidrar til de opplevelsene og erfaringene som er fanget i det deklarative minnet.

Når vi får nye stimuli, går informasjonen først gjennom arbeidsminnet, som er en midlertidig form av deklarativt minne. Arbeidsminne er avhengig av prefontallappen så vel som andre cerebrale kortikale (hjernebark) områder. [Enkelt forklart kan man si at kortikale områder behandler bevisst informasjon, mens subkortikale områder behandler ubevisst informasjon]. Bestemte områder i prefontal korteks støtter eksekutive funksjoner som øving, valg, og overvåking av informasjon som hentes fra langtidsminnet. For å betjene disse eksekutive funksjonene hjelper bakre kortikale områder til å kode, vedlikeholde, og hente bestemte typer av informasjon - visuelle bilder, lyder og ord - eksempelvis hvor viktige hendelser har skjedd.

Semantisk minne er en form for deklarativt minne som inkluderer generelle fakta. Selv om forskere bare begynner å forstå organiseringen av områder i hjernebarken som er involvert i semantisk minne, ser det ut til at ulike kortikale nettverk er spesialisert til å prosessere spesifikke typer informasjon som fjes, hus, handlinger, språk og mange andre kategorier av kunnskap.

Våre minner som inneholder spesifikke personlige erfaringer som skjedde ved et bestemt sted og en bestemt tid kalles episodisk minne. Områdene i den mediale tinninglappen spiller antageligvis en viktig tjenerrolle i den begynnende prosessering og lagring av disse minnene. Studier har vist at forskjellige deler av "parahippocampal" området spiller en viktig rolle i prosesseringen av "hva", "hvor" og "når" informasjon om spesifikke hendelser. Hippocampus linker disse elementene til et episodisk minne. Disse linkene blir igjen integrert tilbake til de ulike områdene i hjernebarken som er ansvarlige for hver type av informasjon.

Ikkedeklarativt minne, eller proseduralt minne (som tidligere nevnt ift. spesifikke språkvansker), som er kunnskapen om hvordan man gjør ting, er uttrykt ved dyktig atferd og lærte vaner - som krever prosessering av basalgangen og lillehjernen. Lillehjernen er spesifikt involvert i motoriske oppgaver som involverer koordinert timing. Amygdala ser ut til å spille en sentral rolle i emosjonelle aspekter av hukommelse, som kobler emosjonelle følelser til ellers nøytrale stimuli og hendelser. Uttrykket av emosjonelle minner involverer også hypotalamus og det sympatiske nervesystemet, som begge støtter emosjonelle reaksjoner og følelser. Med andre ord ser det ut som at hjernen prosesserer ulike typer minner på ulike måter.

Logopedisk relevans
Dette innlegget skrev jeg først og fremst på bakgrunn av egen interesse. Når det gjelder hukommelse tenker jeg - hvor er det ikke relevant? Det er bakgrunnen for at man kan leve sammen - og ikke minst - grunnlaget for å lære. Så hukommelse har selvsagt relevans for det logopediske fagfeltet. Mer spesifikt vet man litt om at en del personer som stammer lærer seg sekundæratferd ved klassisk og operant betinging. Mange som stammer får en betinget flukttreaksjon (unngåelsesatferd), som vil si at man forsøker å komme seg ut av stammeøyeblikket fordi det tidligere er forbundet med ubehag. Amygdala kan se ut til å spille en rolle her. Viser også til den tidligere innlegget om spesifikke språkvansker og proseduralt minne.

onsdag 19. september 2012

Cognitive bias (irrasjonalitet) | Del 1

Jeg har i de siste månedene fascinert meg over at menneskehjernen ofte tenker svært irrasjonelt - til og med når den konsentrerer seg om å tenke rasjonelt. Ettersom jeg har lest litt om det som kalles cognitive bias legger jeg oftere og oftere merke til tankefeil hos meg selv og andre. Det som er fint med å kunne litt teori om dette er at man kan unngå disse unødvendige irrasjonalitetene.
En kognitiv bias er et mønster av avvik i tankevurdering som oppstår i spesielle situasjoner, som fører til perseptuelle (sansemessige) forvrengninger, unøyaktig vurdering, ulogisk tolkning, eller det som på folkemunne kalles for irrasjonalitet.

Tankefeil som jeg har sett en del ganger på debattforum er blant annet Donning-kruger syndrom og Backfire effect. Backfire effect opplever jeg heller ikke så sjeldent i diskusjoner (må vel innrømme at disse også forekommer hos meg selv i blant). 

Litt enkelt forklart dreier Donning-kruger effect om 1. tendensen til å overvurdere egne evner. 2. mangelen på å gjenkjenne genuine ferdigheter hos andre. 3. det å ikke oppdage egen ekstrem inkonsistens i argumentasjon. 4. å ikke gjenkjenne og goda tidligere manglende ferdighet, hvis man har vært eksponert til trening for denne ferdigheten.

Backfire effect er når en person blir utfordret med evidens (bevis) som utfordrer det opprinnelige synspunktet og avviser disse bevis. Ikke nok med det, men de utfordrende bevisene gjør at man tror sterkere på sitt opprinnelige synspunkt enn før. Flere enn meg som får assosiasjoner med politikere eller kostholdsdiskusjoner i media?

Synes forøvrig Dr. Jim Taylor skrev en interessant artikkel om cognitive bias der han hevder at disse teoriene viser at common sense ikke er til å stole på. Sunn fornuft eller sunt bondevett er, for all del, nyttig i mange sammenhenger. Vi trenger da ikke forskning for alt her i verden. Men Taylor har absolutt gode poeng!

Dagens oppfordring fra meg er derfor: Bli bevisst på tankefeilene dine også så blir du kanskje litt mer rasjonell :)




fredag 14. september 2012

torsdag 13. september 2012

Spesifikke språkvansker - vansker med prosedural minnefunksjon?

Dette blogginnlegget anbefales først å fremst å leses hvis du har litt kunnskap om SSV.

Hvis man har har studert spesifikke språkvansker (SSV) vet man at "fenomenet" ikke består av enkle og entydige karakteristikker, og mye kan sies om diagnosen. Noe vi vet er ihvertfall at mange barn med SSV - (kanskje de fleste?) - har morfologiske vansker (se f.eks Bjerkan).

Artikkelen jeg har sett litt på bærer følgende overskrift: Working, declarative and procedural memory in specific language impairment.
"According to the Procedural Deficit Hypothesis (PDH), abnormalities of brain structures underlying procedural memory largely explain the language deficits in children with specific language impairment (SLI)."

Jeg har prioitert å ikke gå dypt ned i denne artikkelen foreløpig, men slik jeg tolker den etter kjapp gjennomlesning antyder den at svekkelse i den verbale prosedurale minnefunksjonen kan være årsaken til grammatiske vansker hos barn med SSV. En slik argumentasjon virker, slik jeg tolker den i skrivende stund, også logisk med tanke på at morfologien dreier seg om språkets formregler - og er i så måte en "prosedyrisk" ferdighet. Alt i alt synes jeg det er en artikkel som er verdt å ha med seg "i bakhodet" - om ikke annet.

Last ned gratis om du er logget inn på UiO: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010945211001705

torsdag 6. september 2012

Talestemmen representerer hele hjernen!


Som vi tidligere også har sett på, er det et bredt spekter av karakteristiske personlige kjennetegn som kommer frem i vår talestemme.  Det er virkelig bemerkelsesverdig at kognitive prosesser fra hele hjernen i interaksjon er uttrykt gjennom den menneskelige stemmen - noe vi nå skal se litt nærmere på.

Enhver vokal ytelse krever en kompleks orkestrering fra vokalapperatet, som igjen er sterkt påvirket av hjerneaktivitet i store deler av hjernen. Subkortikale system (under hjernebarken), inkludert det limbiske system av hjernen danner holdninger, humør, og følelser som blir representert i talestemmen. Tinninglappen og isselappen akkumulerer minner og fakta som leder til tro og antagelser, som også influerer tonehøydekonturer og aksent, talehastighet, lydstyrke og andre vokale attributter. Intensjoner, mål og motorisk programering blir hovedsaklig forvaltet av frontallappsystemene i et sirkulært samarbeid med den subkortikale kjerne - som bidrar til enhver vokalisering. Fascinerende, ikke sant?

Hvis noen skulle være ytterligere interessert kan det være jeg vil skrive mer konkret om hva vi vet fra ulike nevrologiske studier basert på hjerneavbildninger med blant annet fMRI og PET. 

Kilde: Foundations of Voice Studies - An Interdisciplinary Approach to Voice Production and Perception,
Jody Kreiman and Diana Sidtis (2011).

tirsdag 4. september 2012

Artikkelanbefaling for afasiinteresserte

Tittel: Pårørendes opplevelse av kommunikasjon og logopeditjenesten ved afasi (min oversettelse)

På bakgrunn av sine studier om hvordan nærmeste pårørende opplever kommunikasjonen og logopedtjenesten ved afasi anbefaler de svenske artikkelforfatterne at logopeder arbeider mer med funksjonell kommunikasjonstrening og kommunikasjonspartnertrening i tillegg til opptrening av språkevner.

Anbefaler å lese artikkelen for dem som arbeider med afasiklienter med pårørende. Hvis du er innlogget på UiOs maskiner kan du laste ned artikkelen gratis på:
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02687038.2012.671927.

fredag 31. august 2012

Kan stemmen din si noe om din personlighet? DEL 1

Dette innlegget er delt opp i to deler. Hvis du er lite interessert i den historiske definisjonen av personlighet og dens sammenheng med stemme kan du hoppe rett til  "...Les mer" lenken og overskriften "Stemmekvalitet og personlighet". God lesning!

Historisk blikk på sammenhengen mellom stemme, emosjoner og personlighet
Noe av de tidligste undersøkelsene av stemmebruk fokusert på hvordan mennesker uttrykker og oppfatter følelser i stemmen. Termen προσωδι′α (prosodi) ble allerede brukt i Platons Republikk (styreform) i diskusjoner om de følelsesmessige sammenhenger med ulike musikalske stemninger og hvordan stemninger påvirkes av tale.
  Studiet av vokale emosjoner var tema for Romerne, som var opptatt av rollen som følelser spilte i veltalenhet, hvordan den fremlokket følelser hos andre, samt hvordan den var overbevisende. Andre forfattere var opptatt av følelsene i seg selv. I 1823 skrev James Rush at stemmen er sjelens ekko.

onsdag 29. august 2012

Auditiv sosial persepsjon hos personer med autisme målt med fMRI

Full-size image (75 K)Et sentralt kjennetegn ved autisme er pragmatiske vansker, noe som innebærer problemer med sosial kommunikasjon. Mennesker med autisme har som regel vansker med å forstå hvordan konteksten (sted, tid, gester, mimikk etc.) påvirker budskapet fra andre.


Jeg fant nylig en artikkel som med hjerneavbildninger viser til unormal hjerneaktivtet hos mennesker med autisme sammenlignet med en kontrollgruppe. Basert på disse avbildningene har forskerne laget en hypotese om at abnormalitetene superior temporal sulcus (STS) er en sentral annerledeshet hos mennesker med autisme. 


Full-size image (107 K)
Figur 2
Abnormalitetene er kjennetegnet av redusert konsentrasjon av grå substans, hypoperfusjon (lav blodtilstrømning) under hvile og unormale aktiveringsmønster under sosiale kognisjonsoppgaver. STS (se figur 2) er i følge forfatterne avgjørende for sosial kognisjon, både i auditiv og visuell sosial persepsjon (dvs. mimikk, gester, det ansiktsutrykk viser av følelser, samt persepsjon av stemme), og i mer kompleks sosial kognisjon (theory of mind og mentalisering). I tillegg sier de at STS har vært knyttet til andre regioner i den "sosiale hjernen" som FFA, orbitofrontal korteks og amygdala.

Mine kommentarer:
Disse resultatene er svært interessante med tanke på hvordan vi kan forstå autisme fra en mer "fysiologisk" inngangsport. Kanskje dette gjør at man kan identifisere autisme tidlig ved hjelp av hjerneskanninger? Samtidig må man ikke glemme begrensningene ved hjerneavbildninger. F.eks ved fMRI kan det være det finnes hjerneaktivitet selv om det ikke vises i avbildningen - da bare med mindre aktivitet. Når det gjelder områdeplasseringer av "evner" (sosial persepsjon, motorisk område, språkområde, følelsesområder etc.) i hjernen tror jeg man må lese med en viss forsiktighet, da jeg har sett flere studier som viser at hjernens ulike funksjoner er mer kompleks enn det som ofte vises ved forenklede fremstillinger.

Et viktig spørsmål jeg tenker på er hvilke implikasjoner denne forskningen kan ha for eventuelle intervensjoner. Noen av dere lesere som har tanker om dette?
Hvis du er logget inn som UiO bruker får du tilgang til forskningsartikkelen gratis på: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166223606001184

mandag 27. august 2012

En uke med terapi kan reorganisere hjernen og redusere stamming

Illustrasjonsfoto av fMRI-scan
Bare en uke med stammebehandling kan omorganisere hjernen og redusere stamming, ifølge en studie publisert i den 8. august 2012, online utgave av Neurology, det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology.

Den kinesiske studien gir forskere ny innsikt i rollen som ulike områder av hjernen har i stamming.

Studien involverte 28 personer som stammet og 13 personer som ikke stammet. 15 personer som stammet mottok behandling i en uke med tre sesjoner om dagen. De andre som stammet og kontrollgruppen fikk ingen behandling. Stammebehandlingen innebar at deltakerne skulle repetere tostavelsesord som var fortalt til dem og deretter lese ord som var presentert visuelt. Den gjennomsnittlige skåren på stammetesten og prosent av stamming på stavelser var bedre hos de som fikk behandling. De som ikke fikk behandling hadde ingen fremgang på testen.

De skannet også hjernen for å måle tykkelsen av hjernebarken i hjernen hos alle deltakerne i begynnelsen og slutten av studien. De målte også samhandlingene mellom hjerneområdene under hvile (resting state functional connectivity). Tykkelsen og styrken av samhandlinger var redusert i et område av hjernen som er viktig for tale og språkproduksjon kalt pars opercularis hos de som stammer sammenlignet med kontrollgruppen. Økt styrke av samhandlinger ble funnet i lillehernen hos de som stammet sammenlignet med kontrollgruppen.

For de som mottok behandling ble functional connectivity i lillhjernen redusert til samme nivå som hos kontrollgruppen. Det var ingen forandring i pars opercularisområdet i hjernen.

Med andre ord ser det ut til at hjernen kan reorganisere seg selv ved behandling, og at endringene i lillehjernen er et resultat av at hjernen kompenserer for stammingen. Studiene peker også på at strukturen rundt pars opercularisområdet i hjernen er endret hos personer som stammer.

Se artikkelen på http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120809090310.htm
Originalartikkel: http://www.neurology.org/content/79/7/625

fredag 24. august 2012

Tankevekker for pedagogisk-psykologisk rådgivning idag?

Forfatteren hevder at vi er inne i et behandlingsparadigmene som forankrer sin forståelse i «biologi, kognisjon eller atferd (BIKOADS)». Spørsmålene om hva et barn har erfart i sitt liv forsvinner i overtroen på egne metoder, tester og utredninger.

Per Are Løkke sier videre at "Gjennom helsebyråkratiets økonomiske blikk virker BIKOADSs metoder overbevisende og lønnsomme. Metodene er avgrensete, målrettete og målbare, og de virker raskt ved å redusere symptomet. Disse metodene er også generelle og standardiserte, slik at alle med diagnose X skal behandles med metode Y (en metode alle behandlere raskt kan skolere seg i).

Dette er en artikkel fra tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 7, 2009 som er like aktuelt idag. Jeg mener dette er en tankevekker for de som er innenfor fagfeltet pedagogisk-psykologisk rådgivning fordi den økonomiske tankegangen synes å ligne det Løkke beskriver.

Les artikkelen: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=85610&a=2

fredag 17. august 2012

8 tips for lærere som har elever som stammer

1. Ikke si at barnet skal "prate saktere" eller "bare slappe av".

2. Ikke fullfør ordet for barnet eller snakk for han eller henne. De fleste liker å fullføre setningen selv. Gjerne spør barnet om det ønsker at man skal fullføre setningene/ordene.

3. Hjelp alle klasseelever til passende turtaking og lytting. Alle barn - spesielt de som stammer - synes det er mye lettere å prate når det er færre avbrytelser og de har lytterens oppmerksomhet.

4. Forvent samme kvalitet og kvantitet av arbeid fra studenten som stammer som fra den som ikke gjør det.

5. Prat til eleven på en rolig måte, med gode pauser.

6. Vis at du lytter til innholdet i det som blir sagt, ikke hvordan det blir sagt.

7. Ha en-til-en samtale med eleven som stammer om eventuelle behov i klasseommet.

8. Ikke gjør stamming noe å skamme seg over. Snakk om stamming akkurat som enhver annen sak.


Egen oversettelse og redigering av http://www.stutteringhelp.org/8-tips-teachers.